Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Maschil of Asaph. Give ear, O my people, to my law; incline your ears to the words of my mouth.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
I will open my mouth in a parable; I will utter dark sayings of old:
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Which we have heard and known, and our fathers have told us.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
We will not hide them from their children, telling to the generation to come the praises of the LORD, and his strength, and his wondrous works that he hath done.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
For he established a testimony in Jacob, and appointed a law in Israel, which he commanded our fathers, that they should make them known to their children:
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
That the generation to come might know [them], even the children which should be born; who should arise and tell [them] to their children:
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
That they might set their hope in God, and not forget the works of God, but keep his commandments:
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
And might not be as their fathers, a stubborn and rebellious generation; a generation that set not their heart aright, and whose spirit was not stedfast with God.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
The children of Ephraim, being armed and carrying bows, turned back in the day of battle.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
They kept not the covenant of God, and refused to walk in his law;
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
And they forgat his doings, and his wondrous works that he had shewed them.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Marvelous things did he in the sight of their fathers, in the land of Egypt, in the field of Zoan.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
He clave the sea, and caused them to pass through; and he made the waters to stand as an heap.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
In the day-time also he led them with a cloud, and all the night with a light of fire.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
He clave rocks in the wilderness, and gave them drink abundantly as out of the depths.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
He brought streams also out of the rock, and caused waters to run down like rivers.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Yet went they on still to sin against him, to rebel against the Most High in the desert.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
And they tempted God in their heart by asking meat for their lust.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
Yea, they spake against God; they said, Can God prepare a table in the wilderness?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Behold, he smote the rock, that waters gushed out, and streams overflowed; can he give bread also? will he provide flesh for his people?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Therefore the LORD heard, and was wroth: and a fire was kindled against Jacob, and anger also went up against Israel;
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Because they believed not in God, and trusted not in his salvation.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Yet he commanded the skies above, and opened the doors of heaven;
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
And he rained down manna upon them to eat, and gave them of the corn of heaven.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Man did eat the bread of the mighty: he sent them meat to the full.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
He caused the east wind to blow in the heaven: and by his power he guided the south wind.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
He rained flesh also upon them as the dust, and winged fowl as the sand of the seas:
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
And he let it fall in the midst of their camp, round about their habitations.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
So they did eat, and were well filled; and he gave them that they lusted after.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
They were not estranged from their lust, their meat was yet in their mouths,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
When the anger of God went up against them, and slew of the fattest of them, and smote down the young men of Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
For all this they sinned still, and believed not in his wondrous works.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Therefore their days did he consume in vanity, and their years in terror.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
When he slew them, then they inquired after him: and they returned and sought God early.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
And they remembered that God was their rock, and the Most High God their redeemer.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
But they flattered him with their mouth, and lied unto him with their tongue.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
For their heart was not right with him, neither were they faithful in his covenant.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
But he, being full of compassion, forgave [their] iniquity, and destroyed [them] not: yea, many a time turned he his anger away, and did not stir up all his wrath.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
And he remembered that they were but flesh; a wind that passeth away, and cometh not again.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
How oft did they rebel against him in the wilderness, and grieve him in the desert!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
And they turned again and tempted God, and provoked the Holy One of Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
They remembered not his hand, nor the day when he redeemed them from the adversary.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
How he set his signs in Egypt, and his wonders in the field of Zoan;
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
And turned their rivers into blood, and their streams, that they could not drink.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
He sent among them swarms of flies, which devoured them; and frogs, which destroyed them.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
He gave also their increase unto the caterpiller, and their labour unto the locust.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
He destroyed their vines with hail, and their sycomore trees with frost.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
He gave over their cattle also to the hail, and their flocks to hot thunderbolts.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
He cast upon them the fierceness of his anger, wrath, and indignation, and trouble, a band of angels of evil.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
He made a path for his anger; he spared not their soul from death, but gave their life over to the pestilence;
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
And smote all the firstborn in Egypt, the chief of their strength in the tents of Ham:
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
But he led forth his own people like sheep, and guided them in the wilderness like a flock.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
And he led them safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
And he brought them to the border of his sanctuary, to this mountain, which his right hand had purchased.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
He drove out the nations also before them, and allotted them for an inheritance by line, and made the tribes of Israel to dwell in their tents.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Yet they tempted and rebelled against the Most High God, and kept not his testimonies;
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
But turned back, and dealt treacherously like their fathers: they were turned aside like a deceitful bow.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
For they provoked him to anger with their high places, and moved him to jealousy with their graven images.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
When God heard [this], he was wroth, and greatly abhorred Israel:
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
So that he forsook the tabernacle of Shiloh, the tent which he placed among men;
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
And delivered his strength into captivity, and his glory into the adversary’s hand.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
He gave his people over also unto the sword; and was wroth with his inheritance.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Fire devoured their young men; and their maidens had no marriage-song.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Their priests fell by the sword; and their widows made no lamentation.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Then the Lord awaked as one out of sleep, like a mighty man that shouteth by reason of wine.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
And he smote his adversaries backward: he put them to a perpetual reproach.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Moreover he refused the tent of Joseph, and chose not the tribe of Ephraim;
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
But chose the tribe of Judah, the mount Zion which he loved.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
And he built his sanctuary like the heights, like the earth which he hath established for ever.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
He chose David also his servant, and took him from the sheepfolds:
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
From following the ewes that give suck he brought him, to feed Jacob his people, and Israel his inheritance.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
So he fed them according to the integrity of his heart; and guided them by the skilfulness of his hands.
