Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
A Psalme to give instruction committed to Asaph. Heare my doctrine, O my people: incline your eares vnto the wordes of my mouth.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
I will open my mouth in a parable: I will declare high sentences of olde.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Which we haue heard and knowen, and our fathers haue tolde vs.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
Wee will not hide them from their children but to the generation to come we wil shewe the praises of the Lord his power also, and his wonderful woorkes that he hath done:
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
How he established a testimonie in Iaakob, and ordeined a Law in Israel, which he commanded our fathers, that they shoulde teache their children:
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
That the posteritie might knowe it, and the children, which should be borne, should stand vp, and declare it to their children:
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
That they might set their hope on God, and not forget the workes of God but keepe his commandements:
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
And not to bee as their fathers, a disobedient and rebellious generation: a generation that set not their heart aright, and whose spirite was not faithfull vnto God.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
The children of Ephraim being armed and shooting with the bowe, turned backe in the day of battell.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
They kept not the couenant of God, but refused to walke in his Lawe,
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
And forgate his Actes, and his wonderfull woorkes that he had shewed them.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Hee did marueilous thinges in the sight of their fathers in the lande of Egypt: euen in the fielde of Zoan.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
He deuided the Sea, and led them through: he made also the waters to stand as an heape.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
In the day time also hee led them with a cloude, and all the night with a light of fire.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
He claue the rockes in the wildernes, and gaue them drinke as of the great depths.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
He brought floods also out of the stonie rocke; so that hee made the waters to descend like the riuers.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Yet they sinned stil against him, and prouoked the Highest in the wildernesse,
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
And tempted God in their heartes in requiring meate for their lust.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
They spake against God also, saying, Can God prepare a table in the wildernesse?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Behold, he smote the rocke, that the water gushed out, and the streames ouerflowed: can hee giue bread also? or prepare flesh for his people?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Therefore the Lord heard and was angrie, and the fire was kindled in Iaakob, and also wrath came vpon Israel,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Because they beleeued not in God, and trusted not in his helpe.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Yet he had comanded the clouds aboue, and had opened the doores of heauen,
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
And had rained downe MAN vpon them for to eate, and had giuen them of the wheate of heauen.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Man did eate the bread of Angels: hee sent them meate ynough.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
He caused the Eastwinde to passe in the heauen, and through his power he brought in the Southwinde.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
Hee rained flesh also vpon them as dust, and feathered foule as the sand of the sea.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
And hee made it fall in the middes of their campe euen round about their habitations.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
So they did eate and were well filled: for he gaue them their desire.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
They were not turned from their lust, but the meate was yet in their mouthes,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
When the wrath of God came euen vpon them, and slew the strongest of them, and smote downe the chosen men in Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
For all this, they sinned stil, and beleeued not his wonderous woorkes.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Therefore their daies did hee consume in vanitie, and their yeeres hastily.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
And when hee slewe them, they sought him and they returned, and sought God earely.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
And they remembred that God was their strength, and the most high God their redeemer.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
But they flattered him with their mouth, and dissembled with him with their tongue.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
For their heart was not vpright with him: neither were they faithfull in his couenant.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Yet he being merciful forgaue their iniquitie, and destroied them not, but oft times called backe his anger, and did not stirre vp all his wrath.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
For he remembered that they were flesh: yea, a winde that passeth and commeth not againe.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
How oft did they prouoke him in the wildernes? and grieue him in the desert?
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Yea, they returned, and tempted God, and limited the Holie one of Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
They remembered not his hand, nor the day when he deliuered them from the enemie,
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
Nor him that set his signes in Egypt, and his wonders in the fielde of Zoan,
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
And turned their riuers into blood, and their floods, that they could not drinke.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
Hee sent a swarme of flies among them, which deuoured them, and frogs, which destroyed them.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
He gaue also their fruites vnto the caterpiller, and their labour vnto the grassehopper.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
He destroied their vines with haile, and their wilde figge trees with the hailestone.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
He gaue their cattell also to the haile, and their flockes to the thunderboltes.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
Hee cast vpon them the fiercenesse of his anger, indignation and wrath, and vexation by the sending out of euill Angels.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
He made a way to his anger: he spared not their soule from death, but gaue their life to the pestilence,
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
And smote al the firstborne in Egypt, euen the beginning of their strength in the tabernacles of Ham.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
But hee made his people to goe out like sheepe, and led them in the wildernes like a flocke.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
Yea, he caried them out safely, and they feared not, and the Sea couered their enemies.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
And he brought them vnto the borders of his Sanctuarie: euen to this Mountaine, which his right hand purchased.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
He cast out the heathe also before them, and caused them to fall to the lot of his inheritance, and made the tribes of Israel to dwell in their tabernacles.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Yet they tempted, and prouoked the most high God, and kept not his testimonies,
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
But turned backe and delt falsely like their fathers: they turned like a deceitfull bowe.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
And they prouoked him to anger with their high places, and mooued him to wrath with their grauen images.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
God heard this and was wroth, and greatly abhorred Israel,
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
So that hee forsooke the habitation of Shilo, euen the Tabernacle where hee dwelt among men,
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
And deliuered his power into captiuitie, and his beautie into the enemies hand.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
And hee gaue vp his people to the sworde, and was angrie with his inheritance.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
The fire deuoured their chosen men, and their maides were not praised.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Their Priestes fell by the sworde, and their widowes lamented not.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
But the Lord awaked as one out of sleepe, and as a strong man that after his wine crieth out,
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
And smote his enemies in the hinder parts, and put them to a perpetuall shame.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Yet he refused the tabernacle of Ioseph, and chose not the tribe of Ephraim:
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
But chose the tribe of Iudah, and mount Zion which he loued.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
And he built his Sanctuarie as an high palace, like the earth, which he stablished for euer.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
He chose Dauid also his seruant, and tooke him from the shepefolds.
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Euen from behinde the ewes with yong brought he him to feede his people in Iaakob, and his inheritance in Israel.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
So he fed them according to the simplicitie of his heart, and guided them by the discretion of his hands.
