Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
An instruction. Of Asaph. Give ear, O my people, to my law; incline your ears to the words of my mouth.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
I will open my mouth in a parable; I will utter riddles from of old,
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Which we have heard and known, and our fathers have told us:
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
We will not hide [them] from their sons, shewing forth to the generation to come the praises of Jehovah, and his strength, and his marvellous works which he hath done.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
For he established a testimony in Jacob, and appointed a law in Israel, which he commanded our fathers, that they should make them known to their children;
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
That the generation to come might know [them], the children that should be born; that they might rise up and tell [them] to their children,
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
And that they might set their hope in God, and not forget the works of God, but observe his commandments;
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
And might not be as their fathers, a stubborn and rebellious generation, a generation that prepared not their heart, and whose spirit was not stedfast with God.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
The sons of Ephraim, armed bowmen, turned back in the day of battle.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
They kept not the covenant of God, and refused to walk in his law;
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
And forgot his doings, and his marvellous works which he had shewn them.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
In the sight of their fathers had he done wonders, in the land of Egypt, the field of Zoan.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
He clave the sea, and caused them to pass through; and made the waters to stand as a heap;
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
And he led them with a cloud in the daytime, and all the night with the light of fire.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
He clave rocks in the wilderness, and gave [them] drink as out of the depths, abundantly;
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
And he brought streams out of the rock, and caused waters to run down like rivers.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Yet they still went on sinning against him, provoking the Most High in the desert;
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
And they tempted God in their heart, by asking meat for their lust;
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
And they spoke against God: they said, Is God able to prepare a table in the wilderness?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Behold, he smote the rock, and waters gushed out, and streams overflowed; is he able to give bread also, or provide flesh for his people?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Therefore Jehovah heard, and was wroth; and fire was kindled against Jacob, and anger also went up against Israel:
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Because they believed not in God, and confided not in his salvation;
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Though he had commanded the clouds from above, and had opened the doors of the heavens,
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
And had rained down manna upon them to eat, and had given them the corn of the heavens.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Man did eat the bread of the mighty; he sent them provision to the full.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
He caused the east wind to rise in the heavens, and by his strength he brought the south wind;
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
And he rained flesh upon them as dust, and feathered fowl as the sand of the seas,
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
And he let it fall in the midst of their camp, round about their habitations:
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
And they did eat, and were well filled; for that they lusted after, he brought to them.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
They were not alienated from their lust, their meat was yet in their mouths,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
When the anger of God went up against them; and he slew the fattest of them, and smote down the chosen men of Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
For all this, they sinned still, and believed not in his marvellous works;
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
And he consumed their days in vanity, and their years in terror.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
When he slew them, then they sought him, and returned and sought early after God;
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
And they remembered that God was their rock, and God, the Most High, their redeemer.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
But they flattered him with their mouth, and lied unto him with their tongue;
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
For their heart was not firm toward him, neither were they stedfast in his covenant.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
But he was merciful: he forgave the iniquity, and destroyed [them] not; but many a time turned he his anger away, and did not stir up all his fury:
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
And he remembered that they were flesh, a breath that passeth away and cometh not again.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
How oft did they provoke him in the wilderness, and grieve him in the desert!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
And they turned again and tempted God, and grieved the Holy One of Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
They remembered not his hand, the day when he delivered them from the oppressor,
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
How he set his signs in Egypt, and his miracles in the field of Zoan;
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
And turned their rivers into blood, and their streams, that they could not drink;
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
He sent dog-flies among them, which devoured them, and frogs, which destroyed them;
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
And he gave their increase unto the caterpillar, and their labour unto the locust;
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
He killed their vines with hail, and their sycamore trees with hail-stones;
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
And he delivered up their cattle to the hail, and their flocks to thunderbolts.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
He cast upon them the fierceness of his anger, wrath, and indignation, and distress, — a mission of angels of woes.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
He made a way for his anger; he spared not their soul from death, but gave their life over to the pestilence;
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
And he smote all the firstborn in Egypt, the first-fruits of their vigour in the tents of Ham.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
And he made his own people to go forth like sheep, and guided them in the wilderness like a flock;
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
And he led them safely, so that they were without fear; and the sea covered their enemies.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
And he brought them to his holy border, this mountain, which his right hand purchased;
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
And he drove out the nations before them, and allotted them for an inheritance by line, and made the tribes of Israel to dwell in their tents.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
But they tempted and provoked God, the Most High, and kept not his testimonies,
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
And they drew back and dealt treacherously like their fathers: they turned like a deceitful bow.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
And they provoked him to anger with their high places, and moved him to jealousy with their graven images.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
God heard, and was wroth, and greatly abhorred Israel:
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
And he forsook the tabernacle at Shiloh, the tent where he had dwelt among men,
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
And gave his strength into captivity, and his glory into the hand of the oppressor;
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
And delivered up his people unto the sword, and was very wroth with his inheritance:
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
The fire consumed their young men, and their maidens were not praised in [nuptial] song;
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Their priests fell by the sword, and their widows made no lamentation.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Then the Lord awoke as one out of sleep, like a mighty man that shouteth aloud by reason of wine;
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
And he smote his adversaries in the hinder part, and put them to everlasting reproach.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
And he rejected the tent of Joseph, and chose not the tribe of Ephraim,
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
But chose the tribe of Judah, the mount Zion which he loved;
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
And he built his sanctuary like the heights, like the earth which he hath founded for ever.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
And he chose David his servant, and took him from the sheepfolds:
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
From following the suckling-ewes, he brought him to feed Jacob his people, and Israel his inheritance.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
And he fed them according to the integrity of his heart, and led them by the skilfulness of his hands.
