Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Aw kak thlangkhqi aw, ka ni cawngpyinaak ve ngai lah uh; kam kha awhkaw awi ve ngai lah uh.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Nyhtahnaak ing kam kha awng kawng nyng saw, syn awhkaw ik-oeih, ang hyp ik-oeihkhqi ce kqawn law kawng.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Ningmih ing ning za nawh ni huhkhqi ve, ni pakhqi ing amik kqawn law ce ni.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
A cakhqi venawh am nik phah pe hlyk khqi hy, ak law hly kawi cadilkhqi venawh Bawipa am kyihcah hly kawi ik-oeih saikhqi, amah ak tha awmnaak, kawpoek kyi ik-oeih a saikhqi ce nik kqawn pe patoe kaw.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Jacob aham a hquut hly kawi awi ce pe nawh Israelkhqi anglakawh anaa awi ce caksak hy, cawhkaw anaa awi ce ningnih a pa venawh a cakhqi ami cawng sak patoe aham pehy,
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
ak law hly kawi cadil naasenkhqi ing, ak thang hly kawi naasenkhqi ingawm sim unawh, a cadilkhqi venawh ak kqawn pek patoe aham pehy.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
Cawhtaw Khawsa ce ypna kawm usaw a ik-oeih saikhqi ce am hilh voel ti kawm uh, ak awi peekkhqi ce hquut hawh kawm uh.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
Cekkhqi taw ami pahqamkhqi amyihna am awm kawm uh - kaw ak tiing ingkaw ak oelh taih, Khawsa venawh kawlung amak cak thlangkhqi ingkaw aming myihlakhqi awm a venawh ypawm na am awm uhy.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
Ephraim thlangkhqi ce, li pawm mai u seiawm, qaltuknaak nyn awhtaw a huna hlat tlaih uhy.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Khawsa a paipi ce am ha na unawh a anaa awi a peek amyihna awm am sai uhy.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
Kawpoek kyi ik-oeih a mingmih a venawh ang dang peek sak ce hilh uhy.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Izip qam zan khaw awh ami pahqamkhqi mik huh awh kawpoek kyi ik-oeih ce sai pehy.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
Tuncunli ce pak khih na hqe phuk nawh lan hqawng awh cekkhqi ce sawi hy; tui ce ip bang amyihna dyih sak hy.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
Dai awh cingmai ing sawi nawh than zung awh maivang ing sawi hy.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
Qamkoh awh lungnu ce can sak nawh tuicunli zah tui ce khawzah pehy;
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
Lungnu ak kqek awhkawng tui phyt sak nawh lawngnu amyihna lawng sak hy.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Cehlai cekkhqi ing ak khan awh thawlh bak bak hyn uhy, Sawsang Soeih ce qamkoh awh oelh sih hyn uhy.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
A mimah ak phoen cawih a sitnaak qungna Khawsa ce noek a dak uhy.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
Khawsa oelh doena, “Qamkoh awh Khawsa ing caboei dawn law hly tang nawh nu?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Lungnu a vyk awh, tui cawn law nawh tui khawzah lawngca tuina lawng hy. Buh awm ni pe hly thai bai nawh nu? Ak thlangkhqi meh ak ai hly sak thai tang lawt nu?” ti uhy.
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Bawipa ing ce ak awi ce ang zaak awh, ak kaw so hy; Jacob ak khan awh mai kqawng sak nawh, Israel ak khan awh ak kawsonaak ce pha hy.
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Cekkhqi ing Khawsa ce ap cang na unawh a hulnaak awm ap cangna uhy.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Cehlai khan khawnghi ce awi pe nawh khan chawmkeng ce awng sak hy;
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
cekkhqi ing ami ai ham manna ce khaw na aa sak hy, khan nakawng buh ce pehy.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Khan ceityih a muk ce ai unawh; ami ai thai khuina buh ce pek khqi boeih hy.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
Khan nakawng khawlaw ben khawhli ce hlah pe nawh ak thaawmnaak ing a hawt ben nakaw khaw ce hli pe sak bai hy.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
Dekvai amyihna meh ce khaw na tlan pe sak hy, tuicunli a keng awhkaw dizui amyihna pha ce ding pe sak hy.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
Ami awmnaak hi ipkhuikhqi na tlak pe sak nawh, hi im a ceng a awm awh awm pe sak kyng hy.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Ami hym ami ngaih ce a peek khqi hawh a dawngawh, a mingmih ing ami phyi aawk dyna ai uhy.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
Cehlai ami hym buh zani ami cehtaak hlanawh, amim kha awh ami pem hui awh;
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
Khawsak kawsonaak ce cekkhqik khan awh pha hy; cekkhqik khuiawh tha ak awm soeih khqi ce thih pe sak nawh Israel cadawngkhqi ce him pek khqi hy.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Vemyihna awm bai seiawm thawlh bak bak hyn uhy; kawpoek kyi ik-oeih a sai pek khqi awh awm ap cang na bak bak hyn uhy.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Cedawngawh cekkhqi a khawnghi ce a sawhqat na boeih pe sak khqi nawh kum khqi ce kqih awmnaak ing boeih pe sak hy.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Khawsa ing cekkhqi ce ahim qit awh amah ce sui uhy; cawhtaw amah a venna hlat tlaih uhy.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
Khawsa taw a mimah a Lungnu ni tice sim unawh Sawsang soeih Khawsa taw a mingmih a hulkung ni tice sim uhy.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
Cehlai amim kha hqoeng ing amah ce kyihcah unawh, amim lai ing a venawh ami qaai kqawn uhy;
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
a venawh amik kawlung am cak hy, a paipi sai awh ypawm na am awm uhy.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Cehlai anih taw qeennaak ing a be a dawngawh; cekkhqi a thawlh ce qeenkhaw ngai pe nawh cekkhqi ce am hqe hy. Ak kawsonaak ce yh ngahngah nawh ak kawso a benaak amyihna am dang sak hy.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
Cekkhqi taw pumsa, amak hlat voel hawh zilh mai ni, tice amah ing sim hy.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Qamkoh awh iqyt dy nu oelh unawh kqawnghu awh iqyt nu ak kaw ami seet sak ce!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Khawsa ce noek a dak khawthai uhy; Israelkhqi a thlakciim ce yng sak uhy.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Ak thaawmnaak ce am sim qoe uhy – a mingmih ak thekhanaak thlangkhqi kut khui awhkawng a hulnaak ce.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
Izip qam awhkaw poek kyi hatnaak ang dang sak khqi ingkaw zoan hun awhkaw ngaihkyi ik-oeih a saikhqi ce.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
Lawngnukhqi ce thi na ang coeng sak a dawngawh; lawngca tuikhqi ce am aw thai voel uhy.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
A mingmih ak cuui aham pi hlah pek khqi khawng hak nawh, a mingmih hqe aham uphyihkhqi tyih pehy.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
Ami locangkhqi ce khamkhokkhqi venawh pe nawh, ami bibinaak khqi ce khamkhawk peek pehy.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
Misur a thingkhqi ce qeel ing him pe nawh thaikungkhqi awm qawhnu ing him pehy.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
Amik khqintaikhqi awm qeel ing him pe nawh, vawk a ai amim cahkhqi awm kqek mai a venawh peek pehy.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
Cekhqik khan awh ak kaw a hlawknaak ce am dawk qoe voel hy, ak kawsonaak, yh thai na amak awm voel kawsonaak ingkaw ak kaw ama lawnaak awh - a mingmih him aham khan ceityih hloep oet ce tyih pehy.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
A kawsonaak ham a lam ce qoek a bah nawh; cekkhqi ce thihnaak awhkawng am hlyn kana tlawh che a venawh cekkhqi ce pehy.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
Izipkhqi ak caming boeih him pehy, Ham ipkhui awh ak awm thlanghqing ak thaih cyk khqi ce him pe boeih hy.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
Cehlai, ak thlangkhqi cetaw tuuk kqeng amyihna khai nawh; qamkoh awhkaw tuu amyihna sawi poe hy.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
Syngyp cana a sawi dawngawh cekkhqi ing ap kqih uhy; Cehlai a qalkhqi cetaw tuicunli ing sing pe malh hy.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
Cemyihna cekkhqi ce qam ciim a khawqi dyna sawi khqi nawh, ak tangkut ing a lawh tlang qam dyna sawi khqi hy.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
Cekkhqi haiawh pilnam thlangkhqi ce hqek pek khqi nawh ce a qam ce cekkhqi venawh qo na pang sak khqi nawh: cekhqi a im awh Israelkhqi ce pah sak khqi hy.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Cehlai cekhqi ing Khawsa ce noek a dak unawh Sawsang Soeih ce oelh unawh; ak awipeek ce am hquut uhy.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
Ami pakhqi mih baina ypawm na ami awm kaana cangnaak awm am ta uhy, ypnaak amak cu la amyihna hlat uhy.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
Hun sangkhqi sai unawh ak kaw so sak unawh; myi bawknaak ing tlai seet sak uhy.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
Cekhqi ce Khawsa ing ang zaak awh, ak kaw so soeih hy; cedawngawh Israel ce qoeng bang tlang hy.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
Shiloh awh thlang khqing lak awh ang dyih sak hi im awm cehta hy.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
Ak tha awmnaak bawm ce tamna na khum sak nawh, a boeimangnaak ce qaal a kut awh pehy.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
Ak thlangkhqi ce zawzi ing him aham pe nawh; a qo ak pang hly khqik khan awh ak kawso soeih hy.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
A tawngpalangkhqi ce mai ing daih pek khqi boeih nawh a nulakhqi ing zulawh vataaknaak a laa am sa voel uhy;
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
A khawsoeihkhqi awm zawzi ing thi unawh, nulakhqi awm am kqang hqa voel uhy.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Cawhtaw zu ak qui a caih amyihna, Bawipa ce a ihnaak awhkawng hqyng law hy.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
A qaalkhqi ce tuk pe pheng nawh; kumqui dy awh chah qai phyikawt na tahy.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Cek cong awhtaw Joseph a hi im ce qoeng nawh, Epharaim a phun awm ap tyk voel hy;
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
Cehlai Judah phun, Zion tlang, amah ing a lungnaak ce tyk hy.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
Amah ing khawmdek kumqui dy a caksak amyihna, amah cawh hun ciim ce ak sang soeih na sa hy.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
A tyihzawih David ce tyk nawh tuu a ip khui awhkawng dawk hy;
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Tuu ak khainaak kung awhkawng hawlaw nawh ak thlang Jacob, a qo pang Israel ce tuu ak khaikung na tahy.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
David ing cekhqi ce kawlung dyngnaak ing qym hy; a kut suinaak ing cekhqi ce khai hy.
