Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Müzik Şefi Yedutun için - Asaf'ın mezmuru Yüksek sesle Tanrı'ya yakarıyorum, Haykırıyorum beni duysun diye.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Sıkıntılı günümde Rab'be yönelir, Gece hiç durmadan ellerimi açarım, Gönlüm avunmaz bir türlü.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

Tanrı'yı anımsayınca inlerim, Düşündükçe içim daralır. (Sela)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Açık tutuyorsun göz kapaklarımı, Sıkıntıdan konuşamıyorum.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

Geçmiş günleri, Yıllar öncesini düşünüyorum.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

Gece ilahilerimi anacağım, Kendi kendimle konuşacağım, İnceden inceye soracağım:

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

“Rab sonsuza dek mi bizi reddedecek? Lütfunu bir daha göstermeyecek mi?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Sevgisi sonsuza dek mi yok oldu? Sözü geçerli değil mi artık?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Tanrı unuttu mu acımayı? Sevecenliğinin yerini öfke mi aldı?” (Sela)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Sonra kendi kendime, “İşte benim derdim bu!” dedim, “Yüceler Yücesi gücünü göstermiyor artık.”

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

RAB'bin işlerini anacağım, Evet, geçmişteki harikalarını anacağım.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Yaptıkları üzerinde derin derin düşüneceğim, Bütün işlerinin üzerinde dikkatle duracağım.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Ey Tanrı, yolun kutsaldır! Hangi ilah Tanrı kadar uludur?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Harikalar yaratan Tanrı sensin, Halklar arasında gücünü gösterdin.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

Güçlü bileğinle kendi halkını, Yakup ve Yusuf oğullarını kurtardın. (Sela)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Sular seni görünce, ey Tanrı, Sular seni görünce çalkalandı, Enginler titredi.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Bulutlar suyunu boşalttı, Gökler gürledi, Her yanda okların uçuştu.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Kasırgada gürleyişin duyuldu, Şimşekler dünyayı aydınlattı, Yer titreyip sarsıldı.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Kendine denizde, Derin sularda yollar açtın, Ama ayak izlerin belli değildi.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Musa ve Harun'un eliyle Halkını bir sürü gibi güttün.