< Salmenes 77 >
1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Para el músico jefe. Para Jeduthun. Un salmo de Asaf. ¡Mi grito va a Dios! De hecho, clamo a Dios por ayuda, y que me escuche.
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
En el día de mi angustia busqué al Señor. Mi mano se extendió en la noche, y no se cansó. Mi alma se negaba a ser consolada.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
Me acuerdo de Dios y gimo. Me quejo, y mi espíritu está abrumado. (Selah)
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Mantienes mis párpados abiertos. Estoy tan preocupado que no puedo hablar.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
He considerado los días de antaño, los años de la antigüedad.
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Recuerdo mi canción en la noche. Considero en mi propio corazón; mi espíritu indaga diligentemente:
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
“¿Nos rechazará el Señor para siempre? ¿Ya no será favorable?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
¿Se ha desvanecido para siempre su amorosa bondad? ¿Falla su promesa por generaciones?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
¿Se ha olvidado Dios de ser bondadoso? ¿Acaso ha retenido su compasión por la ira?” (Selah)
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Entonces pensé: “Voy a apelar a esto: los años de la mano derecha del Altísimo”.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Recordaré los hechos de Yah; porque recordaré tus maravillas de antaño.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
También meditaré en todo tu trabajo, y considera tus acciones.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Tu camino, Dios, está en el santuario. ¿Qué dios es tan grande como Dios?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Tú eres el Dios que hace maravillas. Has dado a conocer tu fuerza entre los pueblos.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Has redimido a tu pueblo con tu brazo, los hijos de Jacob y José. (Selah)
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
Las aguas te vieron, Dios. Las aguas te vieron y se retorcieron. Las profundidades también se convulsionaron.
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
Las nubes derramaron agua. Los cielos resonaron con truenos. Sus flechas también parpadearon.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
La voz de tu trueno estaba en el torbellino. Los relámpagos iluminaron el mundo. La tierra tembló y se estremeció.
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
Tu camino fue a través del mar, sus caminos a través de las grandes aguas. Tus pasos no se conocían.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Guías a tu pueblo como un rebaño, por la mano de Moisés y Aarón.