Salmenes 77
1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Clamei ao Senhor com a minha voz: a Deus levantei a minha voz, e elle inclinou para mim os ouvidos.
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
No dia da minha angustia busquei ao Senhor: a minha mão se estendeu de noite, e não cessava; a minha alma recusava ser consolada.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
Lembrava-me de Deus, e me perturbei: queixava-me, e o meu espirito desfallecia (Selah)
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Sustentaste os meus olhos acordados: estou tão perturbado que não posso fallar.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
Considerava os dias da antiguidade, os annos dos tempos antigos.
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
De noite chamei á lembrança o meu cantico: meditei em meu coração, e o meu espirito esquadrinhou.
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
Rejeitará o Senhor para sempre e não tornará a ser favoravel?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Cessou para sempre a sua benignidade? acabou-se já a promessa de geração em geração?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
Esqueceu-se Deus de ter misericordia? ou encerrou elle as suas misericordias na sua ira? (Selah)
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
E eu disse: A minha enfermidade é esta: mas eu me lembrei dos annos da dextra do Altissimo.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Eu me lembrarei das obras do Senhor: certamente que eu me lembrarei das tuas maravilhas da antiguidade.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
Meditarei tambem em todas as tuas obras, e fallarei dos teus feitos.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
O teu caminho, ó Deus, está no sanctuario. Quem é Deus tão grande como o nosso Deus?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Tu és o Deus que fazes maravilhas: tu fizeste notoria a tua força entre os povos.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Com o teu braço remiste o teu povo, os filhos de Jacob e de José (Selah)
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
As aguas te viram, ó Deus, as aguas te viram, e tremeram; os abysmos tambem se abalaram.
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
As nuvens lançaram agua, os céus deram um som; as tuas frechas correram d'uma para outra parte.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
A voz do teu trovão estava no céu; os relampagos alumiaram o mundo; a terra se abalou e tremeu.
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
O teu caminho é no mar, e as tuas veredas nas grandes aguas, e os teus passos não são conhecidos.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Guiaste o teu povo, como a um rebanho, pela mão de Moysés e d'Aarão.
