Salmenes 77
1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Wuta na buku ya mokambi ya bayembi, kolanda Yedutuni. Nzembo ya Azafi. Nabelelaka Nzambe na koganga; nabelelaka Nzambe mpo ete ayoka ngai!
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
Tango nazalaka na pasi, nalukaka Nkolo; na butu, nalembaka te kotombola maboko na ngai mpe naboyaka kobondisama.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
Nakanisaka Nzambe mpe nalelaka, nakotaka na mozindo ya makanisi mpe nalembaka nzoto.
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Opimelaka miso na ngai pongi, namitungisaka mpe nayebaka lisusu te eloko ya koloba.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
Nakanisaka lisusu mikolo ya kala, mibu nyonso oyo eleka;
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Na butu, nakanisaka lisusu banzembo na ngai; motema na ngai ezongelaka kokanisa, mpe molimo na ngai ekomaka komituna:
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
« Boni, Nkolo akobwaka biso penza mpo na libela? Akosalela biso lisusu bolamu te?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Bolingo na Ye esili penza mpo na libela? Bilaka na Ye ekokokisama te mpo na libela?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
Nzambe abosani solo kosala ngolu? Akangi penza motema na Ye mpo na kanda? »
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Mpe namilobelaka: « Tala likambo oyo ezali kosala ngai pasi: loboko ya mobali ya Ye-Oyo-Aleki-Likolo ebongwani! »
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Nakanisaka misala minene ya Yawe, bikamwa na Yo ya kala.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
Nakanisaka nyonso oyo osalaki kino na bikamwa na Yo.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Oh Nzambe, banzela na Yo ezali bule; nzambe nini akokani na Yo na monene?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Ozali Nzambe oyo asalaka bikamwa; olakisi nguya na Yo kati na bikolo.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Na nguya ya loboko na Yo, okangolaki bato na Yo, bakitani ya Jakobi mpe ya Jozefi.
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
Oh Nzambe, mayi emonaki Yo! Mayi emonaki Yo mpe ekomaki kolenga; ezala mozindo ya mayi eninganaki.
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
Mapata esopaki mayi ebele, likolo eyokisaki lokito ya kake, mpe makonga na Yo ezalaki koleka-leka na bangambo nyonso.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
Na lokito ya kake na Yo, mikalikali engengisaki mokili, mabele eninganaki mpe elengaki.
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
Opasolaki nzela kati na ebale monene, balabala na Yo kati na mayi monene, mpe moto moko te amonaki bilembo ya matambe na Yo.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Otambolisaki bato na Yo lokola etonga, na loboko ya Moyize mpe ya Aron.
