Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Al maestro del coro. Su «Iditum». Di Asaf. Salmo. La mia voce sale a Dio e grido aiuto; la mia voce sale a Dio, finché mi ascolti.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Nel giorno dell'angoscia io cerco ilSignore, tutta la notte la mia mano è tesa e non si stanca; io rifiuto ogni conforto.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

Mi ricordo di Dio e gemo, medito e viene meno il mio spirito.

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Tu trattieni dal sonno i miei occhi, sono turbato e senza parole.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

Ripenso ai giorni passati, ricordo gli anni lontani.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

Un canto nella notte mi ritorna nel cuore: rifletto e il mio spirito si va interrogando.

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Forse Dio ci respingerà per sempre, non sarà più benevolo con noi?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

E' forse cessato per sempre il suo amore, è finita la sua promessa per sempre?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Può Dio aver dimenticato la misericordia, aver chiuso nell'ira il suo cuore?

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

E ho detto: «Questo è il mio tormento: è mutata la destra dell'Altissimo».

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

Ricordo le gesta del Signore, ricordo le tue meraviglie di un tempo.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Mi vado ripetendo le tue opere, considero tutte le tue gesta.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

O Dio, santa è la tua via; quale dio è grande come il nostro Dio?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Tu sei il Dio che opera meraviglie, manifesti la tua forza fra le genti.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

E' il tuo braccio che ha salvato il tuo popolo, i figli di Giacobbe e di Giuseppe.

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Ti videro le acque, Dio, ti videro e ne furono sconvolte; sussultarono anche gli abissi.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Le nubi rovesciarono acqua, scoppiò il tuono nel cielo; le tue saette guizzarono.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Il fragore dei tuoi tuoni nel turbine, i tuoi fulmini rischiararono il mondo, la terra tremò e fu scossa.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Sul mare passava la tua via, i tuoi sentieri sulle grandi acque e le tue orme rimasero invisibili.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Guidasti come gregge il tuo popolo per mano di Mosè e di Aronne.