Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

To the Overseer, for Jeduthun. — A Psalm of Asaph. My voice [is] to God, and I cry, my voice [is] to God, And He hath given ear unto me.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

In a day of my distress the Lord I sought, My hand by night hath been spread out, And it doth not cease, My soul hath refused to be comforted.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I remember God, and make a noise, I meditate, and feeble is my spirit. (Selah)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Thou hast taken hold of the watches of mine eyes, I have been moved, and I speak not.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I have reckoned the days of old, The years of the ages.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

I remember my music in the night, With my heart I meditate, and my spirit doth search diligently:

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

To the ages doth the Lord cast off? Doth He add to be pleased no more?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Hath His kindness ceased for ever? The saying failed to all generations?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Hath God forgotten [His] favours? Hath He shut up in anger His mercies? (Selah)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

And I say: 'My weakness is, The changes of the right hand of the Most High.'

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I mention the doings of Jah, For I remember of old Thy wonders,

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

And I have meditated on all Thy working, And I talk concerning Thy doings.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

O God, in holiness [is] Thy way, Who [is] a great god like God?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Thou [art] the God doing wonders. Thou hast made known among the peoples Thy strength,

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

Thou hast redeemed with strength Thy people, The sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

The waters have seen Thee, O God, The waters have seen Thee, They are afraid — also depths are troubled.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Poured out waters have thick clouds, The skies have given forth a noise, Also — Thine arrows go up and down.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

The voice of Thy thunder [is] in the spheres, Lightnings have lightened the world, The earth hath trembled, yea, it shaketh.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

In the sea [is] Thy way, And Thy paths [are] in many waters, And Thy tracks have not been known.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Thou hast led as a flock Thy people, By the hand of Moses and Aaron!