Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

To the chief Musician, to Jeduthun, A Psalm of Asaph. I cried to God with my voice, [even] to God with my voice; and he gave ear to me.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

In the day of my trouble I sought the LORD: my sore ran in the night, and ceased not: my soul refused to be comforted.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I remembered God, and was troubled: I complained, and my spirit was overwhelmed. (Selah)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Thou holdest my eyes waking: I am so troubled that I cannot speak.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I have considered the days of old, the years of ancient times.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

I call to remembrance my song in the night: I commune with my own heart: and my spirit made diligent search.

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Will the LORD cast off for ever? and will he be favorable no more?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Is his mercy wholly gone for ever? doth [his] promise fail for evermore?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Hath God forgotten to be gracious? hath he in anger shut up his tender mercies? (Selah)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

And I said, This [is] my infirmity: [but I will remember] the years of the right hand of the Most High.

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I will remember the works of the LORD: surely I will remember thy wonders of old.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

I will meditate also of all thy work, and talk of thy doings.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Thy way, O God, [is] in the sanctuary: who [is so] great a God as [our] God!

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Thou [art] the God that doest wonders: thou hast declared thy strength among the people.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

Thou hast with [thy] arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they were afraid: the depths also were disturbed.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thy arrows also went abroad.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

The voice of thy thunder [was] in the heaven: the lightnings lightened the world: the earth trembled and shook.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Thy way [is] in the sea, and thy path in the great waters, and thy footsteps are not known.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.