Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

To the choirmaster on (Jeduthun *Q(K)*) of Asaph a psalm. Voice my to God and I will cry out voice my to God and he will give ear to me.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

In [the] day of distress my [the] Lord I sought hand my - night it was stretched out and not it grew numb it refused to be comforted self my.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I will remember God so I may murmur I will complain - for it may faint away spirit my (Selah)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

You held [the] eyelids of eyes my I was troubled and not I spoke.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I thought about days from antiquity years of antiquiti.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

I will remember song my in the night with heart my I will meditate and it searched spirit my.

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

¿ To forever will he reject - [the] Lord and not will he repeat? to show favor again.

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

¿ Has it come to an end to perpetuity covenant loyalty his has it come to an end? a word to a generation and a generation.

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

¿ Has he forgotten to have compassion God or? has he shut off in anger compassion his (Selah)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

And I said [is] wounding my it [the] years of [the] right [hand] of [the] Most High.

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

(I will remember *Q(K)*) [the] deeds of Yahweh for I will remember from antiquity wonder[s] your.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

And I will meditate on all work your and on deeds your I will meditate.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

O God [is] in holiness way your who? [is] a god great like God.

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

You [are] the God [who] does wonder[s] you have made known among the peoples strength your.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

You redeemed by an arm people your [the] descendants of Jacob and Joseph (Selah)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

They saw you [the] waters - O God they saw you [the] waters they writhed in agony also they trembled [the] deeps.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

They poured forth water - clouds a sound they gave forth clouds also arrows your they went about.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

[the] sound of Thunder your - [was] in the whirlwind they lit up lightning flashes [the] world it trembled and it shook the earth.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

[was] in the Sea way your (and path your *Q(K)*) [was] in waters many and footprints your not they were known.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

You led like flock people your by [the] hand of Moses and Aaron.