Salmenes 77
1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
To the Chief Musician. On "Jeduthun." Asaph’s, a Melody. With my voice—unto God, will I make outcry, With my voice unto God, and he will give ear unto me;
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
In the day of my distress—unto My Lord, will I seek, My hand, by night, hath been outstretched and never once became slack, My soul, hath refused to be consoled;
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
I remember God and I murmur, I muse, and my spirit swooneth. (Selah)
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Thou hast held, watching, mine eyes, I was driven to and fro, and could not speak;
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
I reasoned, Of the days of aforetime, Of the years of by-gone ages;
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
I remember my song in the night, —With my own heart, I commune, And my spirit, maketh search: —
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
For ages, will My Lord reject? And, not again, grant acceptance any more?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Hath his lovingkindness, come to a perpetual end? Hath his word failed to generation after generation?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
Hath GOD, forgotten to show favour? Or hath he shut up, in anger, his compassions? (Selah)
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Then said I—An affliction to me, it is, The changing of the right hand of the Most High.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
I will remember the doings of Yah, Surely I will remember, out of aforetime, thy wonderful way;
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
And will talk to myself of all thy work, And, of thy doings, will I muse: —
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
O God, in the sanctuary, is thy way, —Who is a great GOD like Elohim?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Thou, art GOD, doing wonderfully, —Thou hast made known, among the peoples, thy might;
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Thou didst redeem, with thine arm—Thy people, Thy sons of Jacob and Joseph. (Selah)
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
The waters saw thee, O God, The waters saw thee, They were in birth-throes, Yea the resounding deeps were stirred;
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
The clouds, poured down waters, The skies uttered, a voice, Yea, thine arrows, flew hither and thither;
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
The, voice of thy thunder, was in the whirlwind, Thy lightnings illumined the world, The earth, trembled and quaked;
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
In the sea, was thy way, And, thy path, in the mighty waters, And, thy footprints, could not be known:
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Thou didst lead, like a flock, thy people, By the hand of Moses and Aaron.
