Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

“For the leader of the music of the Jeduthunites. A psalm of Asaph.” I call upon God; I cry aloud for help; I call upon God, that he would hear me!

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

In the day of my trouble I seek the Lord; In the night is my hand stretched forth continually; My soul refuseth to be comforted.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I remember God, and am disquieted; I think of him, and my spirit is overwhelmed.

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Thou keepest mine eyelids from closing; I am distressed, so that I cannot speak!

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I think of the days of old, —The years of ancient times.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

I call to remembrance my songs in the night; I meditate in my heart, And my spirit inquireth:

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Will the Lord be angry for ever? Will he be favorable no more?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Is his mercy utterly withdrawn for ever? Doth his promise fail from generation to generation?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Hath God forgotten to be gracious? Hath he in anger shut up his compassion?

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Then I say, “This is mine affliction, A change in the right hand of the Most High.”

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I remember the deeds of Jehovah; I think of thy wonders of old.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

I meditate on all thy works, And talk of thy doings.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Thy ways, O God! are holy! Who so great a god as our God?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Thou art a God who doest wonders; Thou hast manifested thy power among the nations.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

With thy strong arm thou didst redeem thy people, —The sons of Jacob and Joseph.

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

The waters saw thee, O God! The waters saw thee, and feared, And the deep trembled.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

The clouds poured out water, The skies sent forth thunder, And thine arrows flew.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Thy thunder roared in the whirlwind; Thy lightning illumined the world; The earth trembled and shook.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Thy way was through the sea, And thy path through great waters; And thy footsteps could not be found.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Thou didst lead thy people like a flock, By the hands of Moses and Aaron.