Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

TO THE OVERSEER. FOR JEDUTHUN. A PSALM OF ASAPH. My voice [is] to God, and I cry, My voice [is] to God, And He has given ear to me.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

I sought the Lord in a day of my distress, My hand has been spread out by night, And it does not cease, My soul has refused to be comforted.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I remember God, and make a noise, I meditate, and my spirit is feeble. (Selah)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

You have taken hold of the watches of my eyes, I have been moved, and I do not speak.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I have reckoned the days of old, The years of the ages.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

I remember my music in the night, I meditate with my heart, and my spirit searches diligently:

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Does the Lord cast off for all ages? Does He add to be pleased no longer?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Has His kindness ceased forever? The saying failed from generation to generation?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Has God forgotten [His] favors? Has He shut up His mercies in anger? (Selah)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

And I say: “My weakness is, The changes of the right hand of the Most High.”

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I mention the doings of YAH, For I remember Your wonders of old,

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

And I have meditated on all Your working, And I talk concerning Your doings.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

O God, Your way [is] in holiness, Who [is] a great god like God?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

You [are] the God doing wonders. You have made Your strength known among the peoples,

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

You have redeemed Your people with strength, The sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

The waters have seen You, O God, The waters have seen You, They are afraid—also depths are troubled.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Thick clouds have poured out waters, The skies have given forth a noise, Also—Your arrows go up and down.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

The voice of Your thunder [is] in the spheres, Lightnings have lightened the world, The earth has trembled, indeed, it shakes.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Your way [is] in the sea, And Your paths in many waters, And Your tracks have not been known.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

You have led Your people as a flock, By the hand of Moses and Aaron!