Salmenes 77
1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
“To the chief musician on Jeduthun, by Assaph a psalm.” [I lift up] my voice unto God, and I cry; [I lilt up] my voice unto God: do then give ear unto me.
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
On the day of my distress I sought the Lord; in the night my hand was stretched out, and did not cease: my soul refused to be comforted.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
I think of God, and moan: I reflect, and my spirit is overwhelmed. (Selah)
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Thou holdest my eyes awake: I am troubled and I cannot speak.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
I think over the days of old, the years of ancient times.
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
I call to remembrance my song in the night; with my own heart I reflect: and my spirit maketh diligent search.
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
Will the Lord cast me off for ever? and will he never more give his favor again?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Is his kindness spent for ever? is his promise come to an end for all generations?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
Hath God forgotten to be gracious? or hath he shut up in anger his mercies? (Selah)
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
And I said, This shall be my entreaty, [for] the years of the right hand of the Most High.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
I will remember the deeds of the Lord; for I will remember out of ancient times thy wonders.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
I will meditate also of all thy work, and on thy deeds will I reflect.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
O God, in holiness is thy way: where is there a god so great as God?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Thou art the God that dost wonders: thou hast made known among the people thy strength.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Thou hast redeemed with [a mighty] arm thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they shook: also the depths trembled.
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
The clouds poured out water; the skies sent forth thunder: also thy arrows sped along.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
The voice of thy thunder was in the whirlwind; lightnings gave light to the world; the earth trembled and quaked,
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
Through the sea led thy way, and thy path was through mighty waters, and thy footsteps could not be known.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Thou didst lead like a flock thy people by means of Moses and Aaron.
