Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

I cried unto God with my voice, even unto God with my voice; and he gave ear unto me.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

In the day of my trouble I sought the Lord: my sore ran in the night, and ceased not: my soul refused to be comforted.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I remembered God, and was troubled: I complained, and my spirit was overwhelmed. (Selah)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

You hold mine eyes waking: I am so troubled that I cannot speak.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I have considered the days of old, the years of ancient times.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

I call to remembrance my song in the night: I commune with mine own heart: and my spirit made diligent search.

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Is his mercy clean gone for ever? does his promise fail for evermore?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Has God forgotten to be gracious? has he in anger shut up his tender mercies? (Selah)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

And I said, This is my infirmity: but I will remember the years of the right hand of the most High.

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I will remember the works of the LORD: surely I will remember your wonders of old.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

I will meditate also of all your work, and talk of your doings.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Your way, O God, is in the sanctuary: who is so great a God as our God?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

You are the God that do wonders: you have declared your strength among the people.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

You have with your arm redeemed your people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

The waters saw you, O God, the waters saw you; they were afraid: the depths also were troubled.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

The clouds poured out water: the skies sent out a sound: your arrows also went abroad.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

The voice of your thunder was in the heaven: the lightnings lightened the world: the earth trembled and shook.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Your way is in the sea, and your path in the great waters, and your footsteps are not known.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

You led your people like a flock by the hand of Moses and Aaron.