Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Unto the end, for Idithun, a psalm of Asaph. I cried to the Lord with my voice; to God with my voice, and he gave ear to me.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

In the day of my trouble I sought God, with my hands lifted up to him in the night, and I was not deceived. My soul refused to be comforted:

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I remembered God, and was delighted, and was exercised, and my spirit swooned away.

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

My eyes prevented the watches: I was troubled, and I spoke not.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I thought upon the days of old: and I had in my mind the eternal years.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

And I meditated in the night with my own heart: and I was exercised and I swept my spirit.

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Will God then cast off for ever? or will he never be more favourable again?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Or will he cut off his mercy for ever, from generation to generation?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Or will God forget to shew mercy? or will he in his anger shut up his mercies?

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

And I said, Now have I begun: this is the change of the right hand of the most High.

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I remembered the works of the Lord: for I will be mindful of thy wonders from the beginning.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

And I will meditate on all thy works: and will be employed in thy inventions.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Thy way, O God, is in the holy place: who is the great God like our God?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Thou art the God that dost wonders. Thou hast made thy power known among the nations:

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

With thy arm thou hast redeemed thy people the children of Jacob and of Joseph.

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

The waters saw thee, O God, the waters saw thee: and they were afraid, and the depths were troubled.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Great was the noise of the waters: the clouds sent out a sound. For thy arrows pass:

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

The voice of thy thunder in a wheel. Thy lightnings enlightened the world: the earth shook and trembled.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Thy way is in the sea, and thy paths in many waters: and thy footsteps shall not be known.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Thou hast conducted thy people like sheep, by the hand of Moses and Aaron.