< Salmenes 77 >

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
For the choirmaster. According to Jeduthun. A Psalm of Asaph. I cried out to God; I cried aloud to God to hear me.
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
In the day of trouble I sought the Lord; through the night my outstretched hands did not grow weary; my soul refused to be comforted.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
I remembered You, O God, and I groaned; I mused and my spirit grew faint.
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
You have kept my eyes from closing; I am too troubled to speak.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
I considered the days of old, the years long in the past.
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
At night I remembered my song; in my heart I mused, and my spirit pondered:
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
“Will the Lord spurn us forever and never show His favor again?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Is His loving devotion gone forever? Has His promise failed for all time?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
Has God forgotten to be gracious? Has His anger shut off His compassion?”
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
So I said, “I am grieved that the right hand of the Most High has changed.”
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
I will remember the works of the LORD; yes, I will remember Your wonders of old.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
I will reflect on all You have done and ponder Your mighty deeds.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Your way, O God, is holy. What god is so great as our God?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
You are the God who works wonders; You display Your strength among the peoples.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
With power You redeemed Your people, the sons of Jacob and Joseph.
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
The waters saw You, O God; the waters saw You and swirled; even the depths were shaken.
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
The clouds poured down water; the skies resounded with thunder; Your arrows flashed back and forth.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
Your thunder resounded in the whirlwind; the lightning lit up the world; the earth trembled and quaked.
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
Your path led through the sea, Your way through the mighty waters, but Your footprints were not to be found.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
You led Your people like a flock by the hand of Moses and Aaron.

< Salmenes 77 >