Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

I will cry to God with my voice, even to God with my voice, and he will give ear to me.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

In the day of my trouble I sought the Lord. My hand was stretched out in the night, and slacked not. My soul refused to be comforted.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I remember God, and am disquieted. I complain, and my spirit is overwhelmed. (Selah)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Thou have held my eyelids watching. I am so troubled that I cannot speak.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I have considered the days of old, the years of ancient times.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

I call to remembrance my song in the night. I commune with my own heart, and my spirit makes diligent search.

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Will the Lord cast off forever? And will he be favorable no more?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Has his loving kindness entirely gone forever? Does his promise fail for evermore?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Has God forgotten to be gracious? Has he in anger shut up his tender mercies? (Selah)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

And I said, This is my infirmity, the change of the right hand of the Most High.

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I will make mention of the deeds of Jehovah, for I will remember thy wonders of old.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

I will meditate also upon all thy work, and muse on thy doings.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Thy way, O God, is in the sanctuary. Who is a great god like God?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Thou are the God who does wonders. Thou have made known thy strength among the peoples.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

With thine arm thou have redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

The waters saw thee, O God, the waters saw thee. They were afraid. The depths also trembled.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

The clouds poured out water. The skies sent out a sound. Thine arrows also went abroad.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

The voice of thy thunder was in the whirlwind. The lightnings lightened the world. The earth trembled and shook.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Thy way was in the sea, and thy paths in the great waters. And thy footsteps were not known.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Thou led thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.