< Salmenes 77 >
1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Til Sangmesteren. Til Jedutun. Af Asaf. En Salme.
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
Jeg raaber højt til Gud, højt til Gud, og han hører mig;
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
jeg søger Herren paa Nødens Dag, min Haand er om Natten utrættet udrakt, min Sjæl vil ikke lade sig trøste;
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
jeg ihukommer Gud og stønner, jeg sukker, min Aand vansmægter. (Sela)
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
Du holder mine Øjne vaagne, jeg er urolig og maalløs.
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Jeg tænker paa fordums Dage, ihukommer længst henrundne Aar;
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
jeg gransker om Natten i Hjertet, grunder og ransager min Aand.
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Vil Herren bortstøde for evigt og aldrig mer vise Naade,
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
er hans Miskundhed ude for stedse, hans Trofasthed omme for evigt og altid,
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
har Gud da glemt at ynkes, lukket sit Hjerte i Vrede? (Sela)
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Jeg sagde: Det er min Smerte, at den Højestes højre er ikke som før.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
Jeg kommer HERRENS Gerninger i Hu, ja kommer dine fordums Undere i Hu.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Jeg tænker paa al din Gerning og grunder over dine Værker.
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Gud, din Vej var i Hellighed, hvo er en Gud saa stor som Gud!
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Du er en Gud, som gør Undere, du gjorde din Vælde kendt blandt Folkene,
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
udøste dit Folk med din Arm, Jakobs og Josefs Sønner. (Sela)
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
Vandene saa dig, Gud, Vandene saa dig og vred sig i Angst, ja Dybet tog til at skælve;
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
Skyerne udøste Vand, Skyhimlens Stemme gjalded, dine Pile for hid og did;
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
din bragende Torden rulled, Lynene oplyste Jorderig, Jorden bæved og skjalv;
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
din Vej gik midt gennem Havet, din Sti gennem store Vande, dine Fodspor kendtes ikke. Du førte dit Folk som en Hjord ved Moses's og Arons Haand.