Salmenes 77
1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Kathutkung: Asaph Ka lawk hoi Cathut koe ka hram. Ka lawk roeroe hoi Cathut koe ka hram teh, ama ni na thai pouh.
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
Runae kâhmo navah Bawipa teh ka kaw. Karum vah ka kut hah pou ka dâw teh, ka hringnae ni duem awm ngai hoeh.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
Cathut ka pouk teh ka cingou. Luepluep ka pouk teh, ka muitha ngawt a tâwn. (Selah)
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Ka mit pou na padai sak teh, pou ka kâroe dawkvah, lawk ka dei thai hoeh.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
Yampa e hninnaw hoi ayan e kumnaw hah ouk ka pouk.
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Karum vah lanaw hah pahnim hoeh nahanlah ka pouk teh, ka lungthung hoi ouk ka pouk. Ka muitha ni hai atangcalah a tawng.
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
Bawipa ni pou na pahnim han na maw. Lunghawi laipalah maw ao han aw.
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
A lungmanae teh ka pout han na maw. A lawkkam hai kuep laipalah maw pou ao han toung.
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
Cathut ni pahrennae a pahnim han na maw. Lungkhuek laihoi a ngai e lungmanae hah a khan toe khe.
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Hete ni ka lung a pataw sak. Hatei, Lathueng Poung aranglae kut a kamnue lahunnae kum hah ka pahnim mahoeh ka ti.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
BAWIPA ni ayan e kângairu hno a sak e naw hah ka pahnim mahoeh.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
Na sak e naw puenghai ka pouk teh, na tawk e hah ka dei han.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Oe Cathut, na lam teh hmuen kathoung koe ao. Ka Cathut patetlah ka lentoe e Cathut teh apimaw.
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Nang teh, kângairu hno ka sak e Cathut doeh. Tamimaya koe na thaonae hah na kamnue sak.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Na taminaw hoi Jakop hoi Joseph catounnaw hah na kut hoi na ratang. (Selah)
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
Oe Cathut, tuinaw ni na hmu. Tuinaw ni na hmu awh teh, na taki awh. Kadung poung e tui hai a kâhuet.
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
Tâmainaw ni tui a rabawk awh teh, kalvannaw a cairing teh, na palanaw teh avoivang lah a yawng awh.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
Na khoparit lawk teh, bongparui dawk ao teh, sumpapalik ni talai pheng a ang sak. Talai teh a kâhuet teh a pâyaw.
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
Na lam teh talîpui dawk ao teh, na lamthung teh kakaw e tui dawk ao teh, na khokhnuk teh panue e lah awm hoeh.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Mosi hoi Aron kut hoi na taminaw hah tuhu patetlah na hrawi.
