Salmenes 77
1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Khawsa venawh bawmnaak thoeh doena khy nyng saw; kak awi ngaih aham Khawsa ce khy nyng.
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
Kak kawpoek a kyi awh, Bawipa ce sui nyng; khawmthan awh awm ka kut qawi ve thlak kana phyl loet nyng saw ka hqingnaak ing ngaihqep cana awm aham tha na hy.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
Aw Khawsa, nang ce ni sim khak nyng saw, kang ko; ka poek qu hqet awh ce, kang myihhla ak tha hoet hy.
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Kamik ve ni tang sak khak tiksaw: awi ka pau kaw a ma lawnaak dyt awh kyi nyng.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
Ak kqymkqawkhqi poek a vat sam nyng saw, ni hu ben awhkaw kumkhqi ce ka poek vat sam lah awh;
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Khawmthan awhkaw laa ka sakkhqi ce poek hqoet nyng. Kak kawlung ing kak poek hqet awh ce kang myihla ing awi doet hy;
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
Bawipa ing kumqui dyna nik qeng hly nu? Kak khan awh ak kaw am law hly voel nawh nu?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Amak dyt thai a lungnaak ce ang loet na qeng hly hawh nawh nu? Ak awikam awm plal hly poe hawh nawh nu?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
Khawsa ing qeennaak taak aham hilh hly hau hawh nawh hy voei nu? Ak kawsonaak ing a lungqeennaak ce byp hly pe khoep hawh nawh hy voei nu?” ti nyng.
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Cawhtaw, Vemyihna qeennaak thoeh kawng; Sawsang Soeih awh ak awm tangkut ben awhkaw kumkhqi ce,” tinawh poek nyng.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Bawipa a ik-oeih saikhqi ce sim loet kawng nyng saw; oeih, ma nakaw kawpoek kyi ik-oeih na saikhqi ce sim loet vang nyng.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
Na bibinaak khqi ce poek nyng saw nak thaawm ik-oeih sai ce ak nep na poek kawng nyng.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Aw Khawsa, nang a lawnglamkhqi taw zawziih hy. Ningmih a Khawsamyihna ak awm ikawmyih khawsa nu a awm bai?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Nang Khawsa ing ni kawpoek kyi ik-oeihkhqi na sai nawh; thlangkhqi venawh nak thaawmnaak ce ang dang sak.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Nak thaawm ban ing nak thlangkhqi, Jacob ingkaw Joseph cadilkhqi ce hul hyk ti.
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
Aw Khawsa, tuikhqi ing ni hu uhy, tuikhqi ing ni hu unawh chawi qu kawlh kawlh uhy; tuihdungkhqi awm thyn hqoeng uhy.
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
Cingmaikhqi ing tui hawk unawh, khawnghi ing hum hy; na lakhqi ing huna haina phla hlap hlap hy.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
Khawhum awi ce khaw na phla nawh, khawkphla ing khawmdek ce vang sak hy; Khawmdek ing tyn nawh thyn hy.
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
Na lam ce tuicunli dyna awm nawh, na khawleh am dang hlai hy, na cehnaak ce tuinu thingpa anglakawh awm hy.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Nang ing Mosi ingkaw Aaron a kut hawna nawh nak thlangkhqi ce tuu kqeng amyihna sawi hyk ti.
