< Salmenes 74 >

1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
Instrução de Asafe: Deus, por que nos rejeitaste para sempre? [Por que] tua ira fumega contra as ovelhas do teu pasto?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Lembra-te do teu povo, que tu compraste desde a antiguidade; a tribo de tua herança, que resgataste; o monte Sião, em que habitaste.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Percorre as ruínas duradouras, tudo que o inimigo destruiu no santuário.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Os teus inimigos rugiram no meio de tuas assembleias; puseram por sinais de vitória os símbolos deles.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
Eles eram como o que levantam machados contra os troncos das árvores.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
E agora, com machados e martelos, quebraram todas as obras entalhadas.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
Puseram fogo no teu santuário; profanaram [levando] ao chão o lugar onde o teu nome habita.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
Disseram em seus corações: Nós os destruiremos por completo; serão queimadas todas as assembleias de Deus na terra.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
Já não vemos os nossos sinais; já não há mais profeta; e ninguém entre nós sabe até quando será assim.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
Deus, até quando o adversário insultará? O inimigo blasfemará o teu nome para sempre?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Por que está afastada a tua mão direita? Tira-a do teu peito!
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Deus é o meu Rei desde a antiguidade; ele opera salvação no meio da terra.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
Tu dividiste o mar com a tua força; quebraste as cabeças dos monstros nas águas.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
Despedaçaste as cabeças do leviatã; e o deste como alimento ao povo do deserto.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
Tu dividiste a fonte e o ribeiro; tu secaste os rios perenes.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
A ti pertence o dia, a noite também é tua; tu preparaste a luz e o sol.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
Tu estabeleceste todos os limites da terra; tu formaste o verão e o inverno.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Lembra-te disto: que o inimigo insultou ao SENHOR; e um povo tolo blasfemou o teu nome.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Não entregues a vida da tua pombinha para os animais selvagens; não te esqueças para sempre da vida dos teus pobres.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Olha para o [teu] pacto, porque os lugares escuros da terra estão cheios de habitações violentas.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Não permitas que o oprimido volte humilhado; que o aflito e o necessitado louvem o teu nome.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Levanta-te, Deus; luta em favor de tua causa; lembra-te do insulto que o tolo faz a ti o dia todo.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Não te esqueças da voz dos teus adversários; o barulho dos que se levantam contra ti sobe cada vez mais.

< Salmenes 74 >