Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
(아삽의 마스길) 하나님이여, 주께서 어찌하여 우리를 영원히 버리시나이까? 어찌하여 주의 치시는 양을 향하여 진노의 연기를 발하시나이까?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
옛적부터 얻으시고 구속하사 주의 기업의 지파로 삼으신 주의 회중을 기억하시며 주의 거하신 시온 산도 생각하소서
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
영구히 파멸된 곳으로 주의 발을 드십소서 원수가 성소에서 모든 악을 행하였나이다
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
주의 대적이 주의 회중에서 훤화하며 자기 기를 세워 표적을 삼았으니
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
저희는 마치 도끼를 들어 삼림을 베는 사람 같으니이다
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
이제 저희가 도끼와 철퇴로 성소의 모든 조각품을 쳐서 부수고
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
주의 성소를 불사르며 주의 이름이 계신 곳을 더럽혀 땅에 엎었나이다
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
저희의 마음에 이르기를 우리가 그것을 진멸하자하고 이 땅에 있는 하나님의 모든 회당을 불살랐나이다
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
우리의 표적이 보이지 아니하며 선지자도 다시 없으며 이런 일이 얼마나 오랠는지 우리 중에 아는 자도 없나이다
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
하나님이여, 대적이 언제까지 훼방하겠으며 원수가 주의 이름을 영원히 능욕하리이까?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
주께서 어찌하여 주의 손 곧 오른손을 거두시나이까? 주의 품에서 빼사 저희를 멸하소서
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
하나님은 예로부터 나의 왕이시라 인간에 구원을 베푸셨나이다
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
주께서 주의 능력으로 바다를 나누시고 물 가운데 용들의 머리를 깨뜨리셨으며
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
악어의 머리를 파쇄하시고 그것을 사막에 거하는 자에게 식물로 주셨으며
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
바위를 쪼개사 큰 물을 내시며 길이 흐르는 강들을 말리우셨나이다
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
낮도 주의 것이요 밤도 주의 것이라 주께서 빛과 해를 예비하셨으며
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
땅의 경계를 정하시며 여름과 겨울을 이루셨나이다
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
여호와여, 이것을 기억하소서 원수가 주를 비방하며 우매한 백성이 주의 이름을 능욕하였나이다
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
주의 멧비둘기의 생명을 들짐승에게 주지 마시며 주의 가난한 자의 목숨을 영영히 잊지 마소서
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
언약을 돌아보소서 대저 땅 흑암한 곳에 강포한 자의 처소가 가득하였나이다
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
학대 받은 자로 부끄러이 돌아가게 마시고 가난한 자와 궁핍한 자로 주의 이름을 찬송케 하소서
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
하나님이여, 일어나사 주의 원통을 푸시고 우매한 자가 종일 주를 비방하는 것을 기억하소서
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
주의 대적의 소리를 잊지 마소서 일어나 주를 항거하는 자의 훤화가 항상 상달하나이다
