Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
Yon Sòm Asaph O Bondye, poukisa Ou te rejte nou pou tout tan? Poukisa kòlè Ou fè lafimen kont mouton patiraj Ou an?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Sonje asanble Ou a, ke Ou te achte depi tan ansyen yo, sa yo ke Ou te rachte pou fè tribi eritaj pa Ou: Mòn Sion (sila) a, kote Ou te abite.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Vire pa Ou yo pou rive kote mazi ki kraze nèt yo, kote lènmi a fin fè tout mechanste li anndan sanktiyè a.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Advèsè Ou yo te vin anraje nan mitan kote asanble Ou a. Yo fin monte pwòp drapo yo kon avètisman an.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
Yo aji kòn yon moun k ap leve rach li nan mitan yon forè bwa.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
Epi koulye a, tout travay skilpti li yo, yo kraze ak rach avèk mato.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
Yo fin brile sanktiyè Ou a jis rive atè. Yo te souye abitasyon ki fèt nan non Ou an.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
Yo te pale nan kè yo: “Annou kraze yo nèt.” Yo te brile tout kote asanble Bondye nan tout peyi a.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
Nou paz ankò wè mèvèy yo. Nanpwen pwofèt ankò. Ni pa genyen pami nou ki konnen konbyen de tan sa va dire.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
Konbyen de tan, O Bondye, advèsè a va moke nou ak mo brile? Èske se pou tout tan lènmi an va giyonnen non Ou konsa?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Poukisa Ou retire men Ou? Sitou men dwat Ou? Fè l parèt sòti anndan lestonmak Ou pou detwi yo!
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Men Bondye se Wa mwen depi nan tan ansyen yo. Li te fè zèv delivrans nan mitan latè.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
Ou te divize lanmè a ak fòs kouraj Ou. Ou te kraze tèt gwo bèt lanmè yo.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
Ou te kraze tèt Levyatan an. Ou te bay li kon manje pou bèt sovaj.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
Ou te fè pete sous ki koule dlo fre. Ou te seche gwo rivyè pwisan yo.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
Jou yo se pou Ou, anplis, nwit yo se pou Ou. Ou te prepare limyè a avèk solèy la.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
Ou te etabli tout lizyè latè yo. Ou te fè sezon ete ak sezon livè.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Sonje bagay sa a, O SENYÈ, ke lènmi yo te meprize Ou, e yon pèp ki plen ak foli te refize non Ou.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Pa livre nanm a toutrèl Ou a bèt sovaj yo. Pa bliye lavi aflije Ou yo pou tout tan.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Konsidere akò Ou, paske kote fènwa yo nan tout latè a, plen ak abitasyon vyolans yo.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Pa kite oprime yo retounen nan gwo wont. Kite aflije yo ak malere yo louwe Non Ou.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Leve, O Bondye! Plede koz Ou! Sonje jan lòm plen foli meprize Ou tout lajounen.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Pa bliye vwa advèsè Ou yo. Gwo zen a (sila) ki leve kont Ou yo monte tout tan, san rete.
