Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
Thaburi ya Asafu Wee Ngai-rĩ, nĩ kĩĩ gĩtũmĩte ũtũtiganĩrie nginya tene? Nĩ kĩĩ gĩtũmaga marakara maku macine ngʼondu cia rũũru rwaku?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Ririkana andũ arĩa wegũrĩire o tene, arĩa wakũũrire magĩtuĩka mũhĩrĩga ũrĩa wegaĩire, na ũririkane Kĩrĩma gĩa Zayuni, o kũrĩa watũũrĩte.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Erekeria makinya maku kũrĩ mwanangĩko ũyũ ũtũũrĩte kuo, wone ũrĩa handũ harĩa haku haamũre hathũkangĩtio nĩ thũ.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Amuku aku mararamĩire harĩa wacemanĩirie na ithuĩ; maahaandire bendera ciao irĩ imenyithia.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
Metuĩte ta andũ mekũhiũria mathanwa mateme mĩtĩ ya mũtitũ.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
Mbaũ iria ciothe ciagemetio magĩciunanga na mathanwa na ibũi ciao.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
Nĩmacinire handũ-haku-harĩa-haamũre hakĩmomoka, magĩthaahia gĩikaro kĩa Rĩĩtwa rĩaku.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
Moigire atĩrĩ na ngoro ciao, “Tũkũmahehenja mathire!” Maacinire handũ harĩa hothe Mũrungu aahooyagĩrwo kũu bũrũri-inĩ.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
Gũtirĩ ciama tũringagĩrwo mahinda maya; anabii nĩmathirĩte, na gũtirĩ witũ ũũĩ nĩ nginya rĩ gũgũikara ũguo.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
Wee Ngai, thũ ĩgũtũũra ĩgũthirĩkagia nginya rĩ? Mũmuku no atũũre acambagia rĩĩtwa rĩaku nginya tene?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Nĩ kĩĩ gĩtũmĩte ũthune guoko gwaku, o guoko kũu gwaku kwa ũrĩo? Kũrute mĩkũnjo-inĩ ya nguo ciaku ũmaniine!
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
No rĩrĩ, Wee Ngai, nĩwe mũthamaki wakwa kuuma tene; nĩwĩkaga maũndũ ma kũhonokania gũkũ thĩ.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
Wee-rĩ, nĩwe wagayanirie iria na ũhoti waku, ũkĩhehenja mĩtwe ya nyamũ iria nene kũu maaĩ-inĩ.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
Wee-rĩ, nĩwe wahehenjire mĩtwe ya Leviathani, ũkĩmĩheana ĩtuĩke irio cia ciũmbe cia werũ-inĩ.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
Wee-rĩ, nĩwe watũmire ithima itherũke na tũrũũĩ tũtherere, ũkĩhũithia njũũĩ iria itahũaga.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
Mũthenya nĩ waku o na ũtukũ no waku; Wee nĩwe wahaandire riũa na mweri.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
Wee-rĩ, nĩwe wekĩrire mĩhaka yothe ya thĩ; nĩwe watũmire kũgĩe hĩndĩ ya riũa na hĩndĩ ya heho.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Ririkana ũrĩa thũ ĩkũnyũrũrĩtie, Wee Jehova, na ũrĩa andũ arĩa akĩĩgu macambĩtie rĩĩtwa rĩaku.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Ndũkaneane muoyo wa ndirahũgĩ yaku kũrĩ nyamũ cia gĩthaka; ndũkariganĩrwo nĩ mĩoyo ya andũ aku arĩa manyariirĩtwo nginya tene.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Ririkana kĩrĩkanĩro gĩaku, tondũ kũndũ guothe kũrĩa kũrĩ nduma bũrũri-inĩ kũiyũrĩte haaro.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Ndũkareke mũndũ ũrĩa mũhinyĩrĩrie acooke na thuutha aconokete; andũ arĩa athĩĩni na arĩa abatari nĩmagooce rĩĩtwa rĩaku.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Arahũka, Wee Ngai, ũrũgamĩrĩre kĩhooto gĩaku; ririkana ũrĩa andũ arĩa akĩĩgu magũthirĩkagia mũthenya wothe.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Ndũkariganĩrwo nĩ mbugĩrĩrio ya amuku aku, o inegene rĩa thũ ciaku, rĩrĩa iranegena itegũtigithĩria.
