Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
A maschil of Asaph. God, why have you rejected us forever? Why does your anger burn against the sheep of your pasture?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Call to mind your people, whom you purchased in ancient times, the tribe whom you have redeemed to be your own heritage, and Mount Zion, where you live.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Come look at the complete ruins, all the damage that the enemy has done in the holy place.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Your adversaries roared in the middle of your appointed place; they set up their battle flags.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
They hacked away with axes as in a thick forest.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
They smashed and broke down all the engravings; they broke them with axes and hammers.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
They set your sanctuary on fire; they desecrated where you live, knocking it to the ground.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
They said in their hearts, “We will destroy them all.” They burned up all of your meeting places in the land.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
We do not see any more signs; there is no prophet any more, and no one among us knows how long this will last.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
How long, God, will the enemy throw insults at you? Will the enemy blaspheme your name forever?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Why do you hold back your hand, your right hand? Take your right hand from your garment and destroy them.
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Yet God has been my king from ancient times, bringing salvation on the earth.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
You divided the sea by your strength; you smashed the heads of the sea monsters in the waters.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
You crushed the heads of leviathan; you fed him to those living in the wilderness.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
You broke open springs and streams; you dried up flowing rivers.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
The day is yours, and the night is yours also; you set the sun and moon in place.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
You have set all the borders of the earth; you have made summer and winter.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Call to mind how the enemy hurled insults at you, Yahweh, and that a foolish people has blasphemed your name.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Do not give the life of your dove to a wild animal. Do not forget forever the life of your oppressed people.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Remember your covenant, for the dark regions of the land are full of places of violence.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Do not let the oppressed be turned back in shame; let the poor and oppressed praise your name.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Arise, God; defend your own honor; call to mind how fools insult you all day long.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Do not forget the voice of your adversaries or the uproar of those who continually defy you.
