Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
A maskil of Asaph. Why, O God, have you spurned us forever? Why smokes your wrath against the sheep of your pasture?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Remember the community you purchased of old to become by redemption the tribe of your heritage, Zion, the mountain you made your home.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Rouse yourself, visit its ruins complete. In the temple the foe has made havoc of all things.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Like lions your enemies roared through your house, replacing our symbols by signs of their own,
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
hacking, like woodsmen who lift axes on thickets of trees,
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
smashing with hatchets and hammers all of its carved work together.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
They have set your temple on fire, to the very ground they have outraged the place where lives your name.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
They have said in their heart, ‘Let us utterly crush them.’ They have burned all the houses of God in the land.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
No symbol of ours do we see any more: no prophet is there any more, none is with us who knows how long.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
How long, O God, is the foe to insult? Shall the enemy spurn your name forever?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Why, O Lord, do you hold back your hand, why keep your right hand in the folds of your robe?
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Yet God is our king from the ancient days, in the midst of the earth working deeds of salvation.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
It was you who did cleave the sea by your might, and shatter the heads of the ocean monsters.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
It was you who did crush many-headed Leviathan, and give him as food to the beasts of the wilderness.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
It was you who did cleave the fountains and torrents; it was you who did dry the perennial streams.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
Yours is the day; yours, too, is the night, it was you who did establish the sun and the star.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
It was you who did fix all the borders of earth: summer and winter it’s you who have made them.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Yet, for all this, the foe has insulted you, Lord, and a nation of fools has reviled your name.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Do not give your dove to the beasts, do not forget your afflicted forever.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Look to the sleek ones – how full they are: the dark places of earth are the dwellings of violence.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
O let not the downtrodden turn back ashamed: let the poor and the needy sing praise to your name.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Arise, God, and defend your cause: remember how fools all the day insult you.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Do not forget the uproar of your enemies, the din of your foes that ascends evermore.
