Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
“A Maskil of Assaph.” Why, O God, hast thou cast us off for ever? why will thy anger smoke against the flock of thy pasture?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Remember thy congregation, which thou didst acquire of old; which thou didst redeem as the tribe of thy inheritance: this mount Zion, whereon thou hast dwelt.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Lift up thy steps unto the perpetual heaps of ruins: the enemy hath ill-used every thing in the sanctuary.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Thy adversaries have roared in the midst of thy places of assembly: they have set up their signs for signs.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
[The enemy] is known as one that lifteth up high axes against the thickets of a forest.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
And now they hew in pieces the carved work thereof altogether with hatchets and hammers.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
They have set on fire thy sanctuary; to the ground have they profaned the dwelling-place of thy name.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
They have said in their heart, We will oppress them altogether: they have burnt up all the places of assembly of God in the land.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
Our signs do we not see: there is no more any prophet: and there is no one among us that knoweth how long.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
How long, O God, shall the adversary utter defiance? shall the enemy blaspheme thy name for ever?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Why withdrawest thou thy hand, and thy right hand? [draw it] out of thy bosom—exterminate [them];
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Since [thou] God art my King from olden days, working salvation in the midst of the earth.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
It was thou that didst divide by thy strength the sea: thou brokest in pieces the heads of the crocodiles on the waters.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
Thou didst crush the heads of leviathan, and gavest them as food to the people inhabiting the wilderness.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
Thou didst cleave fountain and stream: thou didst dry up ever-flowing rivers.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
Thine is the day and thine is the night: it is thou who hast prepared the luminary and the sun.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
It is thou who hast set up all the boundaries of the earth: summer and winter—thou thyself hast formed them.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Remember this, that the enemy hath defied the Lord, and that a worthless foolish people have blasphemed thy name.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Oh give not up unto the multitude of enemies the soul of thy turtle-dove: the congregation of thy afflicted do not thou forget for ever.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Look unto the covenant; for the dark places of the earth are full of habitations of violence.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Oh let not the oppressed return confounded: let the poor and needy praise thy name.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Arise, O God, plead thy own cause: remember thy defiance from the worthless fool all the day.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Forget not the voice of thy adversaries: the tumult of those that rise up against thee ascendeth continually.
