Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
O God, why have you cast us off for ever? why does your anger smoke against the sheep of your pasture?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Remember your congregation, which you have purchased of old; the rod of your inheritance, which you have redeemed; this mount Zion, wherein you have dwelt.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Lift up your feet unto the perpetual desolations; even all that the enemy has done wickedly in the sanctuary.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
your enemies roar in the midst of your congregations; they set up their ensigns for signs.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
A man was famous according as he had lifted up axes upon the thick trees.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
But now they break down the carved work thereof at once with axes and hammers.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
They have cast fire into your sanctuary, they have defiled by casting down the dwelling place of your name to the ground.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
They said in their hearts, Let us destroy them together: they have burned up all the synagogues of God in the land.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
We see not our signs: there is no more any prophet: neither is there among us any that knows how long.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
O God, how long shall the adversary reproach? shall the enemy blaspheme your name for ever?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Why withdraw you your hand, even your right hand? pluck it out of your bosom.
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
For God is my King of old, working salvation in the midst of the earth.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
You did divide the sea by your strength: you brake the heads of the dragons in the waters.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
You brake the heads of leviathan (sea serpent) in pieces, and gave him to be food to the people inhabiting the wilderness.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
You did cleave the fountain and the flood: you dried up mighty rivers.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
The day is yours, the night also is yours: you have prepared the light and the sun.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
You have set all the borders of the earth: you have made summer and winter.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Remember this, that the enemy has reproached, O LORD, and that the foolish people have blasphemed your name.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
O deliver not the soul of your turtledove unto the multitude of the wicked: forget not the congregation of your poor for ever.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Have respect unto the covenant: for the dark places of the earth are full of the habitations of cruelty.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
O let not the oppressed return ashamed: let the poor and needy praise your name.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Arise, O God, plead your own cause: remember how the foolish man reproaches you daily.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Forget not the voice of your enemies: the tumult of those that rise up against you increases continually.
