Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
A Psalme to give instruction, committed to Asaph. O God, why hast thou put vs away for euer? why is thy wrath kindled against the sheepe of thy pasture?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Thinke vpon thy Congregation, which thou hast possessed of olde, and on the rod of thine inheritance, which thou hast redeemed, and on this mount Zion, wherein thou hast dwelt.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Lift vp thy strokes, that thou mayest for euer destroy euery enemie that doeth euill to the Sanctuarie.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Thine aduersaries roare in the middes of thy Congregation, and set vp their banners for signes.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
He that lifted the axes vpon the thicke trees, was renowmed, as one, that brought a thing to perfection:
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
But nowe they breake downe the carued worke thereof with axes and hammers.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
They haue cast thy Sanctuarie into the fire, and rased it to the grounde, and haue defiled the dwelling place of thy Name.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
They saide in their hearts, Let vs destroy them altogether: they haue burnt all the Synagogues of God in the land.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
We see not our signes: there is not one Prophet more, nor any with vs that knoweth howe long.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
O God, howe long shall the aduersarie reproche thee? shall the enemie blaspheme thy Name for euer?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Why withdrawest thou thine hand, euen thy right hand? drawe it out of thy bosome, and consume them.
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Euen God is my King of olde, working saluation in the middes of the earth.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
Thou didest deuide the sea by thy power: thou brakest the heads of the dragons in the waters.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
Thou brakest the head of Liuiathan in pieces, and gauest him to be meate for the people in wildernesse.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
Thou brakest vp the fountaine and riuer: thou dryedst vp mightie riuers.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
The day is thine, and the night is thine: thou hast prepared the light and the sunne.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Remember this, that the enemie hath reproched the Lord, and the foolish people hath blasphemed thy Name.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Giue not the soule of thy turtle doue vnto the beast, and forget not the Congregation of thy poore for euer.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Consider thy couenant: for the darke places of the earth are full of the habitations of the cruell.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Oh let not the oppressed returne ashamed, but let the poore and needie prayse thy Name.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Arise, O God: mainteine thine owne cause: remember thy dayly reproche by the foolish man.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Forget not the voyce of thine enemies: for the tumult of them, that rise against thee, ascendeth continually.
