Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
The understanding of Asaph. O God, why have you rejected us to the end. Why has your fury become enraged over the sheep of your pasture?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Be mindful of your congregation, which you have possessed from the beginning. You redeemed the scepter of your inheritance, mount Zion, in which you have dwelt.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Lift up your hands against their arrogance in the end. How great the malice of the enemy has been in the sanctuary!
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
And those who hate you have been glorified, in the midst of your solemnity. They have set up their own signs as a proof,
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
as if it had been issued from on high; yet they did not understand. As in a forest of chopped wood,
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
they have cut down the entrances themselves. With axe and hatchet, they have brought it down.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
They have set fire to your Sanctuary. They have polluted the tabernacle of your name on earth.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
They have said in their heart, the whole group of them together: “Let us cause all the feast days of God to cease from the land.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
We have not seen our proof; there is now no prophet. And he will no longer know us.”
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
How long, O God, will the enemy place blame? Is the adversary to provoke your name until the end?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Why do you turn your hand away, even your right hand, from the midst of your sinews, until the end?
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
But God is our king before all ages. He has wrought salvation in the midst of the earth.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
In your virtue, you confirmed the sea. You crushed the heads of the serpents in the waters.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
You have broken the heads of the serpent. You have given him as food for the people of the Ethiopians.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
You have disrupted the fountains and the torrents. You have dried up the rivers of Ethan.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
Yours is the day, and yours is the night. You have made the morning light and the sun.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
You have made all the limits of the earth. The summer and the spring were formed by you.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Be mindful of this: the enemy placed blame against the Lord, and a foolish people has incited against your name.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Do not hand over to beasts the souls that confess to you; and do not forget the souls of your poor until the end.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Consider your covenant. For those who have been darkened upon the earth have been filled by the iniquity of the houses.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Do not allow the humble to be turned away in confusion. The poor and the needy will praise your name.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Rise up, O God, judge your own case. Call to mind the accusations against you, which are made by the foolish all day long.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Do not forget the voices of your adversaries. The arrogance of those who hate you rises up continually.
