Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
[A Psalm] of instruction for Asaph. Therefore have you rejected [us], O God, for ever? [therefore] is your wrath kindled against the sheep of your pasture?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Remember your congregation which you have purchased from the beginning; you did ransom the rod of your inheritance; this mount Sion wherein you have lived.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Lift up your hands against their pride continually; [because of] all that the enemy has done wickedly in your holy places.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
And they that hate you have boasted in the midst of your feast; they have set up their standards for signs,
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
ignorantly as it were in the entrance above;
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
they cut down its doors at once with axes as in a wood of trees; they have broken it down with hatchet and stone cutter.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
They have burnt your sanctuary with fire to the ground; they have profaned the habitation of your name.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
They have said in their heart, [even] all their kindred together, Come, let us abolish the feasts of the Lord from the earth.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
We have not seen our signs; there is no longer a prophet; and [God] will not know us any more.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
How long, O God, shall the enemy reproach? shall the enemy provoke your name forever?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Therefore turn you away your hand, and your right hand from the midst of your bosom for ever?
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
But God is our King of old; he has wrought salvation in the midst of the earth.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
You did establish the sea, in your might, you did break to pieces the heads of the dragons in the water.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
You did break to pieces the heads of the dragon; you did give him [for] meat to the Ethiopian nations.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
You did cleave fountains and torrents; you dried up mighty rivers.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
The day is your, and the night is your; you have prepared the sun and the moon.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
You have made all the borders of the earth; you have made summer and spring.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Remember this your creation: an enemy has reproached the Lord, and a foolish people has provoked your name.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Deliver not to the wild beasts a soul that gives praise to you: forget not for ever the souls of your poor.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Look upon your covenant: for the dark [places] of the earth are filled with the habitations of iniquity.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
let not the afflicted and shamed one be rejected: the poor and needy shall praise your name.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Arise, O God, plead your cause: remember your reproaches that come from the foolish one all the day.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Forget not the voice of your suppliants: let the pride of them that hate you continually ascend before you.
