< Salmenes 73 >
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
psalmus Asaph quam bonus Israhel Deus his qui recto sunt corde
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
mei autem paene moti sunt pedes paene effusi sunt gressus mei
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
quia zelavi super iniquis pacem peccatorum videns
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
quia non est respectus morti eorum et firmamentum in plaga eorum
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
in labore hominum non sunt et cum hominibus non flagellabuntur
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
ideo tenuit eos superbia operti sunt iniquitate et impietate sua
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
prodiet quasi ex adipe iniquitas eorum transierunt in affectum cordis
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
cogitaverunt et locuti sunt in nequitia iniquitatem in excelso locuti sunt
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
posuerunt in caelum os suum et lingua eorum transivit in terra
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
ideo convertetur populus meus hic et dies pleni invenientur in eis
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
et dixerunt quomodo scit Deus et si est scientia in Excelso
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
ecce ipsi peccatores et abundantes in saeculo obtinuerunt divitias
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
et dixi ergo sine causa iustificavi cor meum et lavi inter innocentes manus meas
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
et fui flagellatus tota die et castigatio mea in matutino
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
si dicebam narrabo sic ecce nationem filiorum tuorum reprobavi
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
et existimabam cognoscere hoc labor est ante me
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
donec intrem in sanctuarium Dei intellegam in novissimis eorum
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
verumtamen propter dolos posuisti eis deiecisti eos dum adlevarentur
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
quomodo facti sunt in desolationem subito defecerunt perierunt propter iniquitatem suam
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
velut somnium surgentium Domine in civitate tua imaginem ipsorum ad nihilum rediges
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
quia inflammatum est cor meum et renes mei commutati sunt
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
et ego ad nihilum redactus sum et nescivi
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
ut iumentum factus sum apud te et ego semper tecum
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
tenuisti manum dexteram meam et in voluntate tua deduxisti me et cum gloria suscepisti me
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
quid enim mihi est in caelo et a te quid volui super terram
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
defecit caro mea et cor meum Deus cordis mei et pars mea Deus in aeternum
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
quia ecce qui elongant se a te peribunt perdidisti omnem qui fornicatur abs te
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
mihi autem adherere Deo bonum est ponere in Domino Deo spem meam ut adnuntiem omnes praedicationes tuas in portis filiae Sion