< Salmenes 73 >
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
Quanto è buono Dio con i giusti, con gli uomini dal cuore puro! Salmo. Di Asaf.
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
Per poco non inciampavano i miei piedi, per un nulla vacillavano i miei passi,
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
perché ho invidiato i prepotenti, vedendo la prosperità dei malvagi.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
Non c'è sofferenza per essi, sano e pasciuto è il loro corpo.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
Non conoscono l'affanno dei mortali e non sono colpiti come gli altri uomini.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Dell'orgoglio si fanno una collana e la violenza è il loro vestito.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Esce l'iniquità dal loro grasso, dal loro cuore traboccano pensieri malvagi.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
Scherniscono e parlano con malizia, minacciano dall'alto con prepotenza.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
Levano la loro bocca fino al cielo e la loro lingua percorre la terra.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Perciò seggono in alto, non li raggiunge la piena delle acque.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
Dicono: «Come può saperlo Dio? C'è forse conoscenza nell'Altissimo?».
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Ecco, questi sono gli empi: sempre tranquilli, ammassano ricchezze.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Invano dunque ho conservato puro il mio cuore e ho lavato nell'innocenza le mie mani,
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
poiché sono colpito tutto il giorno, e la mia pena si rinnova ogni mattina.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
Se avessi detto: «Parlerò come loro», avrei tradito la generazione dei tuoi figli.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
Riflettevo per comprendere: ma fu arduo agli occhi miei,
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
finché non entrai nel santuario di Dio e compresi qual è la loro fine.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Ecco, li poni in luoghi scivolosi, li fai precipitare in rovina.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Come sono distrutti in un istante, sono finiti, periscono di spavento!
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Come un sogno al risveglio, Signore, quando sorgi, fai svanire la loro immagine.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
Quando si agitava il mio cuore e nell'intimo mi tormentavo,
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
io ero stolto e non capivo, davanti a te stavo come una bestia.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Ma io sono con te sempre: tu mi hai preso per la mano destra.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Mi guiderai con il tuo consiglio e poi mi accoglierai nella tua gloria.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Chi altri avrò per me in cielo? Fuori di te nulla bramo sulla terra.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Vengono meno la mia carne e il mio cuore; ma la roccia del mio cuore è Dio, è Dio la mia sorte per sempre.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
Ecco, perirà chi da te si allontana, tu distruggi chiunque ti è infedele.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Il mio bene è stare vicino a Dio: nel Signore Dio ho posto il mio rifugio, per narrare tutte le tue opere presso le porte della città di Sion.