Salmenes 73
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
BOOK THIRD: “A Psalm of Assaph.” Truly God is good to Israel, to such as are pure of heart.
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
But as for me, it lacked but little that my feet had been moved: almost nothing was needed that my steps had slipped.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
For there are no deadly fetters for them, but their strength is firm.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
They share not in the trouble of mortals, and with men are they not afflicted.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Therefore is pride their neck-chain: violence envelopeth them as a garment.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Their eyes start out from fatness: they have exceeded their heart's imaginings.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
They scorn, and speak wickedly of oppression: loftily do they speak.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
They set their mouth in the heavens, and their tongue walketh busily on the earth.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Therefore do his people turn away hither: and waters of a full cup are drained by them.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
And they say, How should God know? and is there knowledge in the Most High?
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Behold, these are the wicked; and yet prospering continually they increase in wealth.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Verily in vain have I thus cleansed my heart, and have washed in innocency my hands:
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
While I was afflicted all the day, and my chastisement [came] every morning.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
But if I were to say, I will speak thus: behold, I would be treacherous against the generation of thy children.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
And when I should think to know this, it would be trouble in my eyes;
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Until I enter into the sanctuary of God; and understand what their future will be.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Surely thou placest them on slippery spots: thou lettest them fall down into destruction.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
How are they brought into desolation, as in a moment! they perish, they come to their end with terrific events.
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
As a dream after awaking, O Lord, reject thou in wrath their image.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
For it fermented in my heart, and in my reins I felt sharp thrusts;
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
But I was indeed foolish, and I knew it not: I was as a [thoughtless] beast with thee.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Nevertheless I am continually with thee: thou hast seized hold of me by my right hand.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
With thy counsel wilt thou guide me, and afterward take me on to glory.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Whom have I in heaven? and beside thee I desire nothing upon earth.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Though my flesh and my heart should fall; yet the rock of my heart, and my portion will be God for ever.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
For, lo, those that are far from thee shall perish: thou destroyest every one that strayeth away from thee.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
But as regardeth me, to draw near to God is good for me: I have put in the Lord Eternal my trust, that I may relate all thy works.
