Salmenes 73
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
A Psalm for Asaph. How good is God to Israel, to the upright in heart!
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
But my feet were almost overthrown; my goings very nearly slipped.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
For I was jealous of the transgressors, beholding the tranquility of sinners.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
For there is no sign of reluctance in their death: and [they have] firmness under their affliction.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
They are not in the troubles of [other] men; and they shall not be scourged with [other] men.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Therefore pride has possessed them; they have clothed themselves with their injustice and ungodliness.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Their injustice shall go forth as out of fatness: they have fulfilled their intention.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
They have taken counsel and spoken in wickedness: they have uttered unrighteousness loftily.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
They have set their mouth against heaven, and their tongue has gone through upon the earth.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Therefore shall my people return hither: and full days shall be found with them.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
And they said, How does God know? and is there knowledge in the Most High?
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Behold, these [are] the sinners, and they that prosper always: they have possessed wealth.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
And I said, Verily in vain have I justified my heart, and washed my hands in innocency.
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
For I was plagued all the day, and my reproof [was] every morning.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
If I said, I will speak thus; behold, I [should] have broken covenant with the generation of your children.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
And I undertook to understand this, [but] it is too hard for me,
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
until I go into the sanctuary of God; [and so] understand the latter end.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Surely you have appointed [judgments] to them because of their crafty dealings: you have cast them down when they were lifted up.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
How have they become desolate! suddenly they have failed: they have perished because of their iniquity.
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
As the dream of one awakening, O Lord, in your city you will despise their image.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
For my heart has rejoiced, and my reins have been gladdened.
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
But I [was] vile and knew not: I became brutish before you.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Yet I am continually with you: you have holden my right hand.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
You have guided me by your counsel, and you have taken me to yourself with glory.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
For what have I in heaven [but you]? and what have I desired upon the earth beside you?
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
My heart and my flesh have failed: [but] God [is the strength] of my heart, and God is my portion for ever.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
For, behold, they that remove themselves far from you shall perish: you have destroyed every one that goes a whoring from you.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
But it is good for me to cleave close to God, to put my trust in the Lord; that I may proclaim all your praises in the gates of the daughter of Sion.
