Salmenes 73
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
A Psalme committed to Asaph. Yet God is good to Israel: euen, to the pure in heart.
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
As for me, my feete were almost gone: my steps had well neere slipt.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
For I feared at the foolish, when I sawe the prosperitie of the wicked.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
For there are no bandes in their death, but they are lustie and strong.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
They are not in trouble as other men, neither are they plagued with other men.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Therefore pride is as a chayne vnto them, and crueltie couereth them as a garment.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Their eyes stande out for fatnesse: they haue more then heart can wish.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
They are licentious, and speake wickedly of their oppression: they talke presumptuously.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
They set their mouth against heauen, and their tongue walketh through the earth.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Therefore his people turne hither: for waters of a full cup are wrung out to them.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
And they say, Howe doeth God know it? or is there knowledge in the most High?
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Lo, these are the wicked, yet prosper they alway, and increase in riches.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Certainely I haue clensed mine heart in vaine, and washed mine hands in innocencie.
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
For dayly haue I bene punished, and chastened euery morning.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
If I say, I will iudge thus, beholde the generation of thy children: I haue trespassed.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
Then thought I to know this, but it was too painefull for me,
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Vntill I went into the Sanctuarie of God: then vnderstoode I their ende.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Surely thou hast set them in slipperie places, and castest them downe into desolation.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
How suddenly are they destroyed, perished and horribly consumed,
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
As a dreame when one awaketh! O Lord, when thou raisest vs vp, thou shalt make their image despised.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
Certainely mine heart was vexed, and I was pricked in my reines:
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
So foolish was I and ignorant: I was a beast before thee.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Yet I was alway with thee: thou hast holden me by my right hand.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Thou wilt guide me by thy counsell, and afterward receiue me to glory.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Whom haue I in heauen but thee? and I haue desired none in the earth with thee.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
My flesh fayleth and mine heart also: but God is the strength of mine heart, and my portion for euer.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
For loe, they that withdrawe themselues from thee, shall perish: thou destroyest all them that goe a whoring from thee.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
As for me, it is good for me to draw neere to God: therefore I haue put my trust in the Lord God, that I may declare all thy workes.
