Salmenes 73
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, [Even] to such as are pure in heart.
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
But as for me, my feet were almost gone; My steps had well nigh slipped.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
For I was envious at the arrogant, When I saw the prosperity of the wicked.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
For there are no pangs in their death; But their strength is firm.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
They are not in trouble as [other] men; Neither are they plagued like [other] men.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Therefore pride is as a chain about their neck; Violence covereth them as a garment.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Their eyes stand out with fatness: They have more than heart could wish.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
They scoff, and in wickedness utter oppression: They speak loftily.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
They have set their mouth in the heavens, And their tongue walketh through the earth.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Therefore his people return hither: And waters of a full [cup] are drained by them.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
And they say, How doth God know? And is there knowledge in the Most High?
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Behold, these are the wicked; And, being alway at ease, they increase in riches.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Surely in vain have I cleansed my heart, And washed my hands in innocency;
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
For all the day long have I been plagued, And chastened every morning.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
If I had said, I will speak thus; Behold, I had dealt treacherously with the generation of thy children.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
When I thought how I might know this, It was too painful for me;
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Until I went into the sanctuary of God, And considered their latter end.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Surely thou settest them in slippery places: Thou castest them down to destruction.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
How are they become a desolation in a moment! They are utterly consumed with terrors.
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
As a dream when one awaketh, So, O Lord, when thou awakest, thou wilt despise their image.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
For my soul was grieved, And I was pricked in my heart:
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Nevertheless I am continually with thee: Thou hast holden my right hand.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Thou wilt guide me with thy counsel, And afterward receive me to glory.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Whom have I in heaven [but thee]? And there is none upon earth that I desire besides thee.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
My flesh and my heart faileth; [But] God is the strength of my heart and my portion for ever.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
For, lo, they that are far from thee shall perish: Thou hast destroyed all them that play the harlot, [departing] from thee.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
But it is good for me to draw near unto God: I have made the Lord Jehovah my refuge, That I may tell of all thy works.
