Salmenes 73
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
Kawlung ak ciim, Israelkhqi venawh Khawsa taw leek tak tak hy.
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
Cehlai, kai aham taw, ka khaw ve bah tawm ca nawh; dyih hun hlauh tawm na awm nyng.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
Ikawtih, thlak chekhqi ami kam ak awm ce ka huh awh ak oek qukhqi ce nai haunyng.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
Ami thih awh ce khuikha am sim voel hy; ami pumqawkhqi ami sa dip pyng pyng nawh amik tha awm hy.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
Thlak changkhqi amyihna phyihqih am za tlaih uhy; thlanghqing tlawhnaak ing am khuikha sak khqi tlaih hy.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Cedawngawh oek qunaak ce aawi na awi unawh; khawboe seetnaak ing thoeih ang cam qu uhy.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Thin hqamnaak awhkawng thawlhnaak ce law hy; qaai kqawnnaak kawpoek ing a qi am ta qoe hy.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
Kawpoek seetnaak ing thlang qaih na unawh; oek qunaak ing thang the a kha na uhy.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
Amim khakhqi ce khanna ak awm na ngai unawh, amim laikhqi ing khawmdek ik-oeih ce lo uhy.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Cedawngawh ak thlangkhqi ing a mimah a venna hlai unawh tui hqawng ce aw thu hqut uhy.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
Cekkhqi ing, Ikawmyihna Khawsa ing ani sim naak kaw? Sawsang Soeih awh ak awm ce ak cyi hy voei nu?” ti uhy.
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Thalk chekhqi taw vemyihna awm uhy – ikawmyih poeknaak awm am ta voel uhy, a boeina boei khqoet khqoet uhy.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Kawlung ak caihna ka taak ve a hoeina awm nawh kut sil nyng ka awm dym awm a hoeina awm hy.
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
Khawnghi zung khuikha za nyng saw; mymcang qoek awh phepnaak hu nyng.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
Kai ing, Cemyih na sai u vang,” ka ti mantaw, na cakhqi ana zawi hawh kawng nyng.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
Vemyihkhqi boeih ve zaaksim aham tha ka lawh awh, ka ham quh soeih hy.
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Khawsa a hun ciim ka pha deng awh ni, a dytnaak ce kang zaksim hly hyn.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
A plainaak a hun awh cekkhqi ce nang ing ta tiksaw; plawci aham cekkhqi ce nuk khawng hyk ti.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Ikawmyihna cekkhqi ce ami plawci bat paqap, kqih awmnaak ing cekkhqi ce nawi phang tlang pai hy!
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Thlang ing a hang hqyng awh ang mang kawna awm a mang ngaih amyihna, Aw Bawipa, nang awm na hang thawh awh, cekkhqi poeknaak mailai amyihna nang ing kawna awm am ngai kawp ti.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
Kak kawlung ko nawh kang myihla ak khuikha awh,
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
kaw awm a sim kaana a khat qat na awm hqoeng nyng; na haiawh qamsa myihna awm nyng.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Cehlai, nang a venawh awm loet nyng; nang ing ka kut kak tang benawh nim tu hyk ti.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Nak poek na lahnaak ing ni sawi kawm tiksaw, cek coeng awhtaw boeimangnaak khuiawh ni ceh pyi kawp ti.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Nang kaa taw a u nu khawk khan awh ka taak bai kaw? Nang coeng awhtaw ka ngaih ve khawmdek ing am tahy.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Ka pumsa ingkaw kak kawlung ve tlu mai seiawm, Khawsa taw kak kawlung thaawmnaak ingkaw ka kumqui taham na awm hy.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
Nang a ven awhkawng ak hlakhqi boeih ce qeeng kawm usaw; na venawh ypawm na amak awm thlangkhqi ce nang ing hqe kawp ti.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Cehlai, kai aham taw, Khawsa ing ak zoena awm ve nep hy. Boeimang Khawsa ce kang thuknaak hun na ta hawh nyng; na ik-oeih saikhqi boeih ce khypyi kawng nyng.
