Salmenes 71

1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

U tebe se, Gospode, uzdam, nemoj me ostaviti pod sramotom vjeènom.

2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

Pravdom svojom izbavi me, i oprosti me, prigni k meni uho svoje i pomozi mi.

3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

Budi mi grad gdje bih svagda dolazio da živim, uredi spasenje moje; jer si ti grad moj i krjepost moja.

4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

Bože moj! uzmi me iz ruke bezbožnikove, iz ruke bezakonikove i nasilnikove.

5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

Jer si ti nadanje moje, Gospod je Gospod pouzdanje moje od mladosti moje.

6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

Tebe se držim od roðenja, od utrobe matere moje ti si braniè moj; tobom se hvalim svagda.

7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

Èudo sam mnogima, a ti si utoèište moje jako.

8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

Usta su moja puna hvale tvoje, slave tvoje svaki dan.

9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

Nemoj me odbaciti pod starost, kad me izdaje snaga moja, nemoj me ostaviti.

10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

Jer neprijatelji moji misle o meni, i koji vrebaju dušu moju dogovaraju se,

11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

Govoreæi: Bog ga je ostavio, potjerajte i uhvatite ga, jer ga nema ko izbaviti.

12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

Bože! Ne budi daleko od mene; Bože moj! pohitaj mi u pomoæ.

13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

Nek se postide i poginu protivnici duše moje; neka popadne stid i sramota na one koji mi traže zla!

14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

A ja æu se svagda uzdati, i ponavljaæu hvale tebi.

15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

Usta æe moja kazivati pravdu tvoju, svaki dan dobroèinstva tvoja, jer im ne znam broja.

16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

Uæi æu u sili Gospoda Gospoda, i slaviæu samo tvoju pravdu.

17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

Bože! ti si me uèio od mladosti, i do danas kazujem èudesa tvoja.

18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

Ni u starosti i kad osijedjeh nemoj me ostaviti, Bože, eda bih kazivao mišicu tvoju natražju, svoj omladini silu tvoju.

19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

Pravda je tvoja, Bože, do najviše visine; u velikim djelima, koja si uèinio, Bože, ko je kao ti?

20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

Koliko si me puta bacao u velike i ljute nevolje, pak si me opet ostavio meðu živima i iz bezdana me zemaljskih opet izvadio.

21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

Mnogo si me puta podizao i ponavljao utjehe.

22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

I ja te hvalim uz psaltir, tvoju vjernost, Bože moj; udaram ti u gusle, sveèe Izrailjev!

23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

Raduju se usta moja kad pjevam tebi, i duša moja, koju si izbavio.

24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.

I jezik moj svaki dan kazuje pravdu tvoju; jer su postiðeni i posramljeni koji mi traže zla.