Salmenes 71
1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
Em ti, Senhor, confio; nunca seja eu confundido.
2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
Livra-me na tua justiça, e faze-me escapar: inclina os teus ouvidos para mim, e salva-me.
3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
Sê tu a minha habitação forte, á qual possa recorrer continuamente: déste um mandamento que me salva, pois tu és a minha rocha e a minha fortaleza.
4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
Livra-me, meu Deus, das mãos do impio, das mãos do homem injusto e cruel.
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
Pois tu és a minha esperança. Senhor Deus; tu és a minha confiança desde a minha mocidade.
6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
Por ti tenho sido sustentado desde o ventre: tu és aquelle que me tiraste das entranhas de minha mãe: o meu louvor será para ti constantemente.
7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
Sou como um prodigio para muitos, mas tu és o meu refugio forte.
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
Encha-se a minha bocca do teu louvor da tua gloria todo o dia.
9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
Não me rejeites no tempo da velhice; não me desampares, quando se fôr acabando a minha força.
10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
Porque os meus inimigos fallam contra mim, e os que espiam a minha alma consultam juntos,
11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
Dizendo: Deus o desamparou: persegui-o e tomae-o, pois não ha quem o livre.
12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
Ó Deus, não te alongues de mim: meu Deus, apressa-te em ajudar-me.
13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
Sejam confundidos e consumidos os que são adversarios da minha alma; cubram-se d'opprobrio e de confusão aquelles que procuram o meu mal.
14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
Mas eu esperarei continuamente, e te louvarei cada vez mais.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
A minha bocca manifestará a tua justiça e a tua salvação todo o dia, pois não conheço o numero d'ellas.
16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
Sairei na força do Senhor Deus, farei menção da tua justiça, e só d'ella.
17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
Ensinaste-me, ó Deus, desde a minha mocidade; e até aqui tenho annunciado as tuas maravilhas.
18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
Agora tambem, quando estou velho e de cabellos brancos, não me desampares, ó Deus, até que tenha annunciado a tua força a esta geração, e o teu poder a todos os vindouros.
19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
Tambem a tua justiça, ó Deus, está muito alta, pois fizeste grandes coisas: ó Deus, quem é similhante a ti
20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
Tu, que me tens feito ver muitos males e angustias, me darás ainda a vida, e me tirarás dos abysmos da terra.
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
Augmentarás a minha grandeza, e de novo me consolarás.
22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
Tambem eu te louvarei com o psalterio, bem como á tua verdade, ó meu Deus, cantarei com a harpa a ti, ó Sancto d'Israel.
23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
Os meus labios exultarão quando eu te cantar, assim como a minha alma que tu remiste.
24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
A minha lingua fallará da tua justiça todo o dia; pois estão confundidos e envergonhados aquelles que procuram o meu mal.
