Salmenes 71
1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
Psalmus David, Filiorum Ionadab, et priorum captivorum. In te Domine speravi, non confundar in æternum:
2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
in iustitia tua libera me, et eripe me. Inclina ad me aurem tuam, et salva me.
3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
Esto mihi in Deum protectorem, et in locum munitum: ut salvum me facias, Quoniam firmamentum meum, et refugium meum es tu.
4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
Deus meus eripe me de manu peccatoris, et de manu contra legem agentis et iniqui:
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
Quoniam tu es patientia mea Domine: Domine spes mea a iuventute mea.
6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
In te confirmatus sum ex utero: de ventre matris meæ tu es protector meus: In te cantatio mea semper:
7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
tamquam prodigium factus sum multis: et tu adiutor fortis.
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
Repleatur os meum laude, ut cantem gloriam tuam: tota die magnitudinem tuam.
9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
Ne proiicias me in tempore senectutis: cum defecerit virtus mea, ne derelinquas me.
10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
Quia dixerunt inimici mei mihi: et qui custodiebant animam meam, consilium fecerunt in unum,
11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
Dicentes: Deus dereliquit eum, persequimini, et comprehendite eum: quia non est qui eripiat.
12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
Deus ne elongeris a me: Deus meus in auxilium meum respice.
13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
Confundantur, et deficiant detrahentes animæ meæ: operiantur confusione, et pudore qui quærunt mala mihi.
14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
Ego autem semper sperabo: et adiiciam super omnem laudem tuam.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
Os meum annuntiabit iustitiam tuam: tota die salutare tuum. Quoniam non cognovi litteraturam,
16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
introibo in potentias Domini: Domine, memorabor iustitiæ tuæ solius.
17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
Deus docuisti me a iuventute mea: et usque nunc pronuntiabo mirabilia tua.
18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
Et usque in senectam et senium: Deus ne derelinquas me, Donec annunciem brachium tuum generationi omni, quæ ventura est: Potentiam tuam,
19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
et iustitiam tuam Deus usque in altissima, quæ fecisti magnalia: Deus quis similis tibi?
20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
Quantas ostendisti mihi tribulationes multas, et malas: et conversus vivificasti me: et de abyssis terræ iterum reduxisti me:
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
Multiplicasti magnificentiam tuam: et conversus consolatus es me.
22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
Nam et ego confitebor tibi in vasis psalmi veritatem tuam: Deus psallam tibi in cithara, sanctus Israel.
23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
Exultabunt labia mea cum cantavero tibi: et anima mea, quam redemisti.
24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
Sed et lingua mea tota die meditabitur iustitiam tuam: cum confusi et reveriti fuerint qui quærunt mala mihi.
