Salmenes 71

1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

SIGNORE, io mi son confidato in te, [Fa' ch]'io non sia giammai confuso.

2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

Riscuotimi, e liberami, per la tua giustizia; Inchina a me il tuo orecchio, e salvami.

3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

Siimi una rocca di dimora, Nella quale io entri sempre; Tu hai ordinata la mia salute; Perciocchè tu [sei] la mia rupe e la mia fortezza.

4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

O Dio mio, liberami dalla man dell'empio, Dalla mano del perverso e del violento.

5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

Perciocchè tu [sei] la mia speranza, o Signore Iddio; La mia confidanza fin dalla mia fanciullezza.

6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

Tu sei stato il mio sostegno fin dal seno [di mia madre]; Tu [sei] quel che mi hai tratto fuori delle interiora di essa; Per te ho avuto del continuo di che lodarti.

7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

Io sono stato a molti come un mostro; Ma tu [sei] il mio forte ricetto.

8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

Sia la mia bocca ripiena della tua lode, [E] della tua gloria tuttodì.

9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

Non rigettarmi al tempo della vecchiezza; Ora, che le forze mi mancano, non abbandonarmi.

10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

Perciocchè i miei nemici tengono ragionamenti contro a me, E quelli che spiano l'anima mia prendono insieme consiglio.

11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

Dicendo: Iddio l'ha abbandonato; Perseguitate[lo], e prendetelo; perciocchè non [vi è] alcuno che [lo] riscuota.

12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

O Dio, non allontanarti da me; Dio mio, affrettati in mio aiuto.

13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

Sieno confusi, [e] vengano meno gli avversari dell'anima mia; Quelli che procacciano il mio male sieno coperti di onta e di vituperio.

14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

Ma io spererò del continuo, E sopraggiungerò [ancora altre] lodi a tutte le tue.

15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

La mia bocca racconterà tuttodì la tua giustizia, [e] la tua salute; Bench[è] io non [ne] sappia il gran numero.

16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

Io entrerò nelle prodezze del Signore Iddio; Io ricorderò la giustizia di te solo.

17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

O Dio, tu mi hai ammaestrato dalla mia fanciullezza; Ed io, infino ad ora, ho annunziate le tue maraviglie.

18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

Non abbandonarmi ancora, o Dio, fino alla vecchiezza, anzi [fino] alla canutezza; Finchè io abbia annunziato il tuo braccio a [questa] generazione, [E] la tua potenza a tutti quelli [che] verranno [appresso].

19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

E la tua giustizia, o Dio, [esalterò] sommamente: Perciocchè tu hai fatte [cose] grandi. O Dio, chi [è] pari a te?

20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

Perciocchè, avendomi fatto sentir molte tribolazioni e mali, Tu mi hai di nuovo resa la vita, E mi hai di nuovo tratto fuor degli abissi della terra.

21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

Tu hai accresciuta la mia grandezza, E ti sei rivolto, [e] mi hai consolato.

22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

Io altresì, collo strumento del saltero, celebrerò te, [E] la tua verità, o Dio mio; Io ti salmeggerò colla cetera, o Santo d'Israele.

23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

Le mie labbra giubileranno, quando io ti salmeggerò; E insieme l'anima mia, la quale tu hai riscattata.

24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.

La mia lingua ancora ragionerà tuttodì della tua giustizia; Perciocchè sono stati svergognati, perchè sono stati confusi quelli che procacciavano il mio male.