Salmenes 71

1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

In te mi rifugio, Signore, ch'io non resti confuso in eterno.

2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

Liberami, difendimi per la tua giustizia, porgimi ascolto e salvami.

3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

Sii per me rupe di difesa, baluardo inaccessibile, poiché tu sei mio rifugio e mia fortezza.

4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

Mio Dio, salvami dalle mani dell'empio, dalle mani dell'iniquo e dell'oppressore.

5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

Sei tu, Signore, la mia speranza, la mia fiducia fin dalla mia giovinezza.

6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

Su di te mi appoggiai fin dal grembo materno, dal seno di mia madre tu sei il mio sostegno; a te la mia lode senza fine.

7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

Sono parso a molti quasi un prodigio: eri tu il mio rifugio sicuro.

8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

Della tua lode è piena la mia bocca, della tua gloria, tutto il giorno.

9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

Non mi respingere nel tempo della vecchiaia, non abbandonarmi quando declinano le mie forze.

10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

Contro di me parlano i miei nemici, coloro che mi spiano congiurano insieme:

11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

«Dio lo ha abbandonato, inseguitelo, prendetelo, perché non ha chi lo liberi».

12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

O Dio, non stare lontano: Dio mio, vieni presto ad aiutarmi.

13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

Siano confusi e annientati quanti mi accusano, siano coperti d'infamia e di vergogna quanti cercano la mia sventura.

14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

Io, invece, non cesso di sperare, moltiplicherò le tue lodi.

15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

La mia bocca annunzierà la tua giustizia, proclamerà sempre la tua salvezza, che non so misurare.

16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

Dirò le meraviglie del Signore, ricorderò che tu solo sei giusto.

17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

Tu mi hai istruito, o Dio, fin dalla giovinezza e ancora oggi proclamo i tuoi prodigi.

18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

E ora, nella vecchiaia e nella canizie, Dio, non abbandonarmi, finché io annunzi la tua potenza, a tutte le generazioni le tue meraviglie.

19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

La tua giustizia, Dio, è alta come il cielo, tu hai fatto cose grandi: chi è come te, o Dio?

20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

Mi hai fatto provare molte angosce e sventure: mi darai ancora vita, mi farai risalire dagli abissi della terra,

21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

accrescerai la mia grandezza e tornerai a consolarmi.

22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

Allora ti renderò grazie sull'arpa, per la tua fedeltà, o mio Dio; ti canterò sulla cetra, o santo d'Israele.

23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

Cantando le tue lodi, esulteranno le mie labbra e la mia vita, che tu hai riscattato.

24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.

Anche la mia lingua tutto il giorno proclamerà la tua giustizia, quando saranno confusi e umiliati quelli che cercano la mia rovina.