Salmenes 71
1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
In thee, O LORD, do I put my trust: let me never be put to confusion.
2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
Deliver me in thy righteousness, and cause me to escape: incline thy ear to me, and save me.
3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
Be thou my strong habitation, to which I may continually resort: thou hast given commandment to save me; for thou [art] my rock and my fortress.
4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
Deliver me, O my God, from the hand of the wicked, from the hand of the unrighteous and cruel man.
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
For thou [art] my hope, O LORD God: [thou art] my trust from my youth.
6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
By thee have I been sustained from my birth: thou art he that brought me into life: my praise [shall be] continually of thee.
7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
I am as a wonder to many; but thou [art] my strong refuge.
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
Let my mouth be filled [with] thy praise [and with] thy honor all the day.
9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
Cast me not off in the time of old age; forsake me not when my strength faileth.
10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
For my enemies speak against me; and they that lay wait for my soul take counsel together,
11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
Saying, God hath forsaken him: persecute and take him; for [there is] none to deliver [him].
12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.
13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
Let them be confounded [and] consumed that are adversaries to my soul; let them be covered [with] reproach and dishonor that seek my hurt.
14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
But I will hope continually, and will yet praise thee more and more.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
My mouth shall show forth thy righteousness [and] thy salvation all the day; for I know not the numbers [thereof].
16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
I will go in the strength of the Lord GOD: I will make mention of thy righteousness, [even] of thine only.
17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
O God, thou hast taught me from my youth: and hitherto have I declared thy wondrous works.
18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
Now also when I am old and gray-headed, O God, forsake me not; until I have shown thy strength to [this] generation, [and] thy power to every one [that] is to come.
19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
Thy righteousness also, O God, [is] very high, who hast done great things: O God, who [is] like to thee!
20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
[Thou], who hast shown me great and severe troubles, wilt revive me again, and wilt bring me again from the depths of the earth.
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
Thou wilt increase my greatness, and comfort me on every side.
22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
I will also praise thee with the psaltery, [even] thy truth, O my God: to thee will I sing with the harp, O thou Holy One of Israel.
23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
My lips shall greatly rejoice when I sing to thee; and my soul, which thou hast redeemed.
24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
My tongue also shall talk of thy righteousness all the day long: for they are confounded, for they are brought to shame, that seek my hurt.
