Salmenes 71
1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
In thee, O Yahweh, have I sought refuge, May I not be ashamed unto times age-abiding:
2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
In thy righteousness, wilt thou rescue me, and deliver me, Incline unto me thine ear, and save me:
3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
Be thou unto me, a Rock to dwell in, a Place of Security, To save me, For, my mountain crag and my stronghold, thou art.
4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
Oh my God, deliver me, From the hand of the lawless one, From the clutch of the perverse and ruthless one;
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
For, thou, art my hope, My Lord, Yahweh, My confidence from my youthful days:
6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
Upon thee, have I stayed myself from birth, Thou art he that severed me, from the body of my mother, Of thee, shall be my praise—continually.
7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
A very wonder, have I been unto many, Seeing that, thou, hast been my strong refuge,
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
My mouth shall be filled with, thy praise, All the day, with thy splendour.
9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
Do not cast me off in the time of old age, When my vigour faileth, do not forsake me;
10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
For mine enemies have spoken of me, And, they who watch for my life, have taken counsel together;
11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
Saying, God, hath forsaken him, Pursue and take him, For there is none to rescue.
12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
O God, be not far from me, O my God, to help me, make haste!
13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
Let them be ashamed—be consumed, Who are assailing my life, —Let them be covered with reproach and confusion, Who are seeking my hurt.
14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
But, I, continually will hope, And will add to all thy praise;
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
My mouth, shall relate thy righteousness, All the day, thy deliverance, For I know not the numbers.
16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
I will enter into the mighty doings of My Lord—Yahweh, I will make mention of thy righteousness—thine alone.
17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
O God, thou hast taught me from my youthful days, And, hitherto, have I been wont to tell of thy wonders;
18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
Even now, therefore, that I am old and grayheaded, O God, do not forsake me, —Until I tell of thine arm unto a [new] generation, Unto every one that is to come, thy might;
19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
And, as for thy righteousness, O God, up on high, Wherein thou hast wrought great things, O God! who is like unto thee?
20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
Thou who hast let us see many distresses and misfortunes, Wilt again bring us to life, And, out of the resounding depths of the earth, wilt again raise us up;
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
Thou wilt increase my greatness, And, on every side, wilt comfort me.
22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
I also, will praise thee by the aid of a harp, Thy faithfulness, O my God, —I will make music unto thee with a lyre, Thou holy one of Israel;
23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
My lips shall make a joyful noise, When I make music unto thee, And my soul which thou hast ransomed;
24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
Even my tongue, all the day, shall softly utter thy righteousness, For they have turned pale—for they have blushed, Who were seeking my hurt.
