Salmenes 71
1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
In thee, O Lord, do I put my trust; let me never be made ashamed.
2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
In thy righteousness do thou deliver me and release me: incline thy ear unto me, and save me.
3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
Be thou unto me a rocky habitation, whereunto I may continually resort, which thou hast ordained to save me; for my rock and my strong-hold art thou.
4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
O my God, release me out of the hand of the wicked, out of the grasp of the unrighteous and violent man.
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
For thou art my hope, O Lord Eternal: thou art my trust from my youth.
6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
By thee have I been supported from my birth: thou art he that took me out of my mother's womb: of thee is my praise continually.
7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
As a wonderful token have I been unto many; but thou art my strong refuge.
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
My mouth shall be filled with thy praise, and with thy glory all the day.
9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
Cast me not off in the time of old age: when my strength faileth, forsake me not.
10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
For my enemies speak of me; and they that watch for my soul take counsel together,
11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
Saying, “God hath forsaken him: pursue and seize him: for there is none to deliver.”
12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
O God, be not far from me: O my God, hasten to my help.
13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
Let those be made ashamed, let them perish, that are adversaries to my soul: let those be covered with reproach and dishonor that seek my unhappiness.
14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
But I will continually hope, and will add yet more to all thy praise.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
My mouth shall relate thy righteousness, all the day thy salvation; for I know not their numbers.
16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
I will come to praise the mighty deeds of the Lord Eternal: I will make mention of thy righteousness, yea, thine only.
17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
O God, thou hast taught me from my youth: and hitherto I ever tell of thy wondrous deeds.
18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
Therefore also even in old age, and when I am grayheaded, O God, forsake me not: until I have told of thy strength unto [this] generation, to every one that may come of thy might.
19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
And thy righteousness, O God, reacheth even to the height, thou, who hast done great things: O God, who is like thee!
20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
Thou, who hast shown me great distresses and misfortunes, wilt again revive me; and from the depths of the earth wilt thou bring me up again.
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
Thou wilt increase my greatness, and wilt turn round and comfort me.
22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
Also I, I will thank thee with the psaltery, [for] thy truth, O my God: I will sing unto thee with the harp, O thou Holy One of Israel.
23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
My lips shall shout joyfully when I sing unto thee; and my soul [too], which thou hast redeemed.
24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
Also my tongue shall speak all the day of thy righteousness; for ashamed, for put to the blush are those that seek my unhappiness.
