Salmenes 71
1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
A psalm for David. Of the sons of Jonadab, and the former captives. In thee, O Lord, I have hoped, let me never be put to confusion:
2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
Deliver me in thy justice, and rescue me. Incline thy ear unto me, and save me.
3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
Be thou unto me a God, a protector, and a place of strength: that thou mayst make me safe. For thou art my firmament and my refuge.
4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
Deliver me, O my God, out of the hand of the sinner, and out of the hand of the transgressor of the law and of the unjust.
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
For thou art my patience, O Lord: my hope, O Lord, from my youth;
6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
By thee have I been confirmed from the womb: from my mother’s womb thou art my protector. Of thee shall I continually sing:
7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
I run become unto many as a wonder, but thou art a strong helper.
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
Let my mouth be filled with praise, that I may sing thy glory; thy greatness all the day long.
9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
Cast me not off in the time of old age: when my strength shall fail, do not thou forsake me.
10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
For my enemies have spoken against me; and they that watched my soul have consulted together,
11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
Saying: God hath forsaken him: pursue and take him, for there is none to deliver him.
12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
O God, be not thou far from me: O my God, make haste to my help.
13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
Let them be confounded and come to nothing that detract my soul; let them be covered with confusion and shame that seek my hurt.
14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
But I will always hope; and will add to all thy praise.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
My mouth shall shew forth thy justice; thy salvation all the day long. Because I have not known learning,
16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
I will enter into the powers of the Lord: O Lord, I will be mindful of thy justice alone.
17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
Thou hast taught me, O God, from my youth: and till now I will declare thy wonderful works.
18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
And unto old age and grey hairs: O God, forsake me not, Until I shew forth thy arm to all the generation that is to come: Thy power,
19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
And thy justice, O God, even to the highest great things thou hast done: O God, who is like to thee?
20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
How great troubles hast thou shewn me, many and grievous: and turning thou hast brought me to life, and hast brought me back again from the depths of the earth:
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
Thou hast multiplied thy magnificence; and turning to me thou hast comforted me.
22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
For I will also confess to thee thy truth with the instruments of psaltery: O God, I will sing to thee with the harp, thou holy one of Israel.
23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
My lips shall greatly rejoice, when I shall sing to thee; and my soul which thou hast redeemed.
24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
Yea and my tongue shall meditate on thy justice all the day; when they shall be confounded and put to shame that seek evils to me.
